En surrealistisk dag og et forsøk på en B-prøve

den

Fredag skulle være en stille dag hjemme hos oss, ro og kos på hjemmekontor med jentene sovende i stua. Det ble slik vi hadde planlagt og på ettermiddagen reiste jeg til frisøren. Da jeg kom frem ble det et avbrudd på P4 som sa at det hadde vært en bombeeksplosjon i Oslo og det første jeg tenkte var om Anniken var kommet vel hjem med tog. Heldigvis fikk jeg det bekreftet og tenkte ikke så mye mer over saken.

Etter en liten time skulle jeg sjekke nyheter mens jeg tørket håret og fikk se grusomme bilder av regjeringskvartalet, herregud! Det så ut som en slagmark! Terrorhandling i sommer-Oslo?

Parallelt med dette hørte vi også at noen ungdommer skjøt hverandre på Utøya. Jeg satt i bilen og tenkte at volden blant ungdommer er blitt så mye verre de siste årene. Så feil kan man altså ta….

Fredag kveld snakket med jeg med en NRH kollega og vi hørte at alle var kalt ut til Utøya, vi var ute og gikk en lang tur og fikk utløp for frustrasjonen over å ikke være ferdig med godkjenning. På dette tidspunktet hørte vi rykter om 25 – 30 døde ungdommer og jeg tenkte at jeg skulle ønske jeg kunne være med å hjelpe til. Istedenfor å gå og legge meg å få seg litt søvn før B-prøven vår lørdag ble det en lang fredag kveld/natt foran TV/PC. Den første tanken i hodet mitt lørdag morgen var Utøya og tragedien og sjokket og vantroen over å få høre at over 80 ungdommer var blitt skutt og drept var helt ubeskrivelig. Det finnes ikke ord…..

Jeg hørte på nyheter at NRH var ute med mer enn 50 ekvipasjer og jeg må uttrykke stolthet over å få være del av en organisasjon hvor folk virkelig bidrar i hjelpearbeidet. Motivasjonen min for å komme i mål med en godkjenning er styrket etter hendelsene på Utøya, vi skal fortsette treningen vår slik at vi også kan bli gode nok til å delta i aksjoner.

Her finner dere en video hvor operativ leder Arve Holm forteller om innsatsen til NRH på Utøya: http://www.vgtv.no/#!id=42442

Hele situasjonen rundt tragedien i Oslo og på Utøya gjorde lørdagsmorgen helt surrealistisk og jeg var egentlig forberedt på at prøven vår ville bli avlyst. Jeg var så sjokkert over tragedien at jeg aldri klarte å opparbeide noe prøvenerver, men jeg tror nok at Deilig ble påvirket av at jeg var lei meg. Jeg klarte allikevel å nullstile når vi kom frem til Skogbygda og jeg trakk nummer én for prøven.

Jeg innrømmer at hjertet banket litt ekstra fort når jeg kom frem til start og en del tanker raste igjennom hodet mitt, hvilken side først? Motvind? Medvind? Minus at det ikke var noe tråkk. Husk å dekke terreng, ikke gå langt frem på de første slagene, joda, litt nerver var det nok! Men runderingen gikk egentlig veldig bra, jeg sendte Deilig på vanlig måte og hun løp ut fint på første slag. Neste slag gikk også veldig bra og når jeg hadde fått to tomslag hvor hun gikk langt ut og søkte veldig godt kjente jeg at jeg begynte å slappe av. Ikke noe snapping av bitt, ikke noe stopping, jey, dette kan jo faktisk funke!

Jeg stoppet henne på midtlinja fordi vi har hatt problemer med passeringer og jeg «kjøpte» også et litt kortere slag hvor hun var nede og badet i en søledam. Men etter 200 m fikk jeg plutselig et bjeff i skogen i stedet for en hund på vei inn. Joda, Deilig syns det var ekkelt med figurant, så hun stoppet like gjerne 3 m fra henne og bjeffet, litt sånn prøvende, som om det var litt ekkelt…  Så da strøk vi….  Dommerens kommentar var at vi gjorde mye bra, hun søkte godt, var langt nok ut, dekket terrenget, men at vi måtte jobbe med passeringer og flyt og selvfølgelig melding på alle slags figuranter. Tidsmessig var vi egentlig i rute, 11 minutter til første figurant, men uten flyt ville det nok blitt knapt med tid.  Vi fikk også tilbakemelding på godt samarbeid mellom hund og fører. Så alt i alt var jeg faktisk fornøyd, jeg :)! Vi avdekket mye vi må trene mer på, mens alt det jeg var trodde skulle gå feil faktisk gikk bra *lettet*.

Etter et par timers trening var det klart for å gå spor og jeg fikk anvist hvor sporet mitt skulle være. Litt hjerteklapp hadde jeg når jeg kom frem til sporoppsøket, men jeg valgte å ta meg god tid før jeg skulle starte og gjennomførte alle mine vanlige prosedyrer før vi startet.

Jeg satt på Deilig i medvind slik jeg pleier å gjøre og gikk vel nesten 30 m før hun fant sporet. Hun var veldig sikker på sporet og ettersom hun trakk ut mot skogen meldte jeg spor. Fikk beskjed om «god tur» og da var vi i gang! Fokuserte på å gå tett i lina og konsentrere meg om Deilig og etter ca 100 m fant vi første gjenstand. Jubi!! Da er vi på rett spor!!! De neste 150 m gikk veldig fort, for fort, så vi gikk over en gjenstand. Vi hadde litt rot med spor inne i et tett buskas, men vi fant veien ut og gikk på gjenstand nr tre. Videre fra gjenstand jobbet Deilig veldig bra og var egentlig ikke i tvil om hvor sporet var, helt til vi kom til en bekk og en vei. Klassisk feil, rett over bekk og rett ut på vei = sportap!!  Auda!! Fant ikke sporet på veien så jeg valgte å gå helt tilbake før bekken og slapp lina. Og joda, ganske riktig, sporlegger hadde gått langsmed bekken uten å krysse den og da var vi i gang igjen i sporet. På det tidspunktet hadde jeg hjerteklapp, var svett og andpusten, men jeg skjønte at vi begynt å nærme oss slutten og plutselig fant vi et bukseben liggende på en liten lysning. Jeg belønnet Deilig og meldte at vi var i slutten og Hanne bekreftet. To gjenstander og slutten, 14 minutter inkludert sporoppsøk og dommeren bekreftet at det var bestått, jubi :)!

Resultatet av B-prøven var akkurat slik jeg forventet det, besto spor og strøk på rundering. Vi har avdekket mye vi må trene på og oppsummert var det ikke såååå skummelt å ta en prøve.

Etter at jeg kom hjem lørdag kveld reiste Anniken og jeg til Oslo for å legge ned blomster foran domkirken. Det var surrealistisk å gå forbi Stortinget og møte bevæpnede soldater med store schäfere utenfor, men det føltes riktig å vise sin støtte til alle de som er rammet av denne ufattelige tragedien. Mine tanker går i dag til alle ofre og deres pårørende, mine dypeste kondolanser.

 

2 kommentarer Legg til din

  1. Oona sier:

    Gratulerer med bestått sporprøve 🙂

  2. myaussies sier:

    Tusen takk Oona :)!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.