Treningshelg med NRH Dio Oslo

Ved årsskiftet tok jeg et valg om å bytte Dio fra Romerike til NRH Oslo, Asker og Bærum. Årsaken til byttet var at jeg ønsket å være en del av et Dio hvor de satser på utvikling og trening for sine ekvipasjer på veien mot godkjenning, ikke bare for godkjente hundeførere. Gleder var derfor på min side da jeg så at Dio Oslo inviterte til samling for ekvipasjer som er på vei til B-godkjenning. Samling skulle bestå av to helgesamlinger hvor vi skulle få tilbakemeldinger på status ift. B-godkjenning. Første samling var sist helg og vi fikk en fin-fin og varm! helg i Skiptvedt :).

Vi startet med meldingssjekk og ettersom Ultra var høyløpsk startet vi sist på mitt lag. Første slag var melding på tilgjengelig figurant. Det var noe tråkk i terrenget, men da jeg kom frem var figuranten flyttet så Ultra måtte lete før hun fant figurant. Nesa var slått på og hun meldte fint på den første figuranten.

Neste figurant var helt skjult under et dekke og jeg kjørte Ultra på tre tomslag før hun endelig fant figuranten. Figuranten var ikke der vi trodde hun var, men hun hadde gjemt seg godt under en «fjellhylle» og i varmen var hun svært vanskelig å finne. Fin erfaring for Ultra at figuranten er der hvor jeg sier den skal være. Rett ut, langt ut, her er det folk :).

Tredje figurant var en gjenstand og Ultra løper ut, finner jakken, men returnerer til meg og spør hva hun skal gjøre. Vi har aldri meldt på gjenstand før  så jeg ble med ut på påvis og belønnet påviset. Melding på gjenstand er noe vi må trene må.

Siste figurant var figurant i tre og Ultra drar ut på runderingsslag i høyt tempo. Hun får fort fert av figuranten og ringer litt før hun løfter nesa. Ser figuranten, tenker seg om også melder hun. Fikk kong på første bjeff fra figuranten, så belønningen ble faktisk veldig bra.

Oppsummert må vi trene melding og fysisk form slik at Ultra melder helt til jeg kommer ut til fig. Øke trykket på fig’en altså :).

Lørdagen fortsatte med teigsøk og etter noe tid var teigene klare, alle hadde radio og GPS og min hund var en av de første ut i søk. Vi fikk en teig på 100 x 150 meter og skulle legge en plan for avsøking av teigen. Tid til søk, en time. I starten på min teig hadde jeg noe trekk, men en veldig tett teig så jeg bestemte meg for å søke mot vinden først, gå rammen inn i teigen også legge en ny plan når jeg fikk mer oversikt inne i skogen. Som sagt så gjort. Jeg gjorde unna alle de tekniske duppedittene før jeg satt Ultra i søk og begynte å gå i teigen, hun starter fint og er litt på jobb og litt på tur, men jeg vet at nesa hennes er på allikevel. Inne i teigen fantes det ikke vind i det hele tatt så jeg gjorde et forsøk på å gå rammen rundt teigen, men oppdaget plutselig at jeg sydde tett og var nesten midt i teigen min sånn helt plutselig! Ooops! Noen må visst gå mer teigsøk, ja! Etter dette ble det noen minutter med mye GPS og posisjoner og tekniske ting før jeg fikk lagt en ny plan og kunne jobbe med hunden. Det krever litt trening å både lese hund og GPS samtidig, her må jeg jobbe mer :).

Anyway, Ultra er på jobb når vi går, men hun holder seg tett til meg. Det er greit i denne teigen som blir bare tettere og tetter jo lenger inn vi kommer. Jeg prøvde å få med meg høydedragene og lysninger i skogen for å litt vind, men stort sett så er det så tett at jeg må gå sammen med hunden hele veien. Inne i skogen, helt inn mot innerste teiggrense ser jeg plutselig en gjenstand på bakken et stykke unna meg. Jeg står stille til Ultra slår på den, sirkler inn og gjør funn. Hun ser på meg når hun finner gjenstand og er litt rådvill så jeg ba henne ligge og fikk belønnet dekkmarkering. Da hadde vi søkt i varmen i nesten 40 minutter og jeg er veldig fornøyd med Ultra. Hun jobber og er på til tross for at vi går tett sammen, hun er varm og høyløpsk og dette er en ganske ny øvelse for oss. Flink jente :)! Vi søkte av resten av teigen vår og fikk beskjed om å returnere til KO, det var ikke figurant i min teig.

Søndagen startet vi med flankesøk. En 500 meter lang sti og vi skulle søke av stien og 50 m inn i terreng på begge sider av stien. Det var en varm dag og Ultra er høyløpsk, så jeg hadde ikke store forventninger til henne. Men denne jenta leverer :). Jeg satte henne i søk ti meter utenfor stien og før starten av løypa, og sendte henne inn i skogen slik at jeg skulle dekke «blindsonen» hvor det var tett buskas og kratt. Etter dette gikk vi videre inn i hogstfelten og jeg valgte å gå parallellt med stien og få med meg høydedragene slik at vesla kunne utnytte de vinddragene som kom. Vi gikk lenge uten funn, helt til enden av løypa uten å få noe fert og begynte på tilbaketuren, ned på andre siden av stien. Ultra trasket litt i bena på meg og etter en halvtimes tid begynte hun nok å miste litt troa. Underveis snakker jeg ikke med henne, men lar henne få jobbe i fred, jeg holder tempo og beveger meg fremover i terrenget og følger den oppsatte planen. Jeg forsøker også å bruke GPSen så lite som mulig så jeg kan følge med hunden istedet. Etter 100 meter langs stien, ned på lesida, ser jeg at Ultra plutselig løfter nesa. Jeg går opp på en høyde og fikk se figuranten, men Ultra hadde allerede fått fig. i nesa og jobbet på vinden for å finne henne. Ringer fint inn og gjør funn og melder på figuraten. Først er det mye luft og ikke lyd, men tilslutt kommer også halsen. Fig. belønnet med kong :).

Det ble altså en nytt 40 minutters søk i 25 varmegrader, hvor vesla tilsynelatende har litt lite tro og går i bena mine, men hun er faktisk på jobb allikevel. Det er moro å få bekreftet at nesa er slått på, men jeg så også hvor små marginene er. Hvis nesa mi hadde vært nedi GPSen hadde jeg kanskje ikke sett det lille utslaget hun hadde :). Viktig å erfare teori i praktisk anvendelse :).

Siste øvelse for dagen var sporoppsøk og for å sette Ultra i riktig modus lot jeg henne få et par ruter på grusen, men en binders og et par kongbiter. Ultra kjører nese ned i grusen, finner gjenstandene og jeg får belønnet godt :).

Tok henne ned i skogen hvor sporoppsøket skulle være og la henne ned i skyggen mens jeg gikk bort til dommerne og fikk anvist oppgaven. Satt på henne selen, ga beskjed til dommerne at vi var klare og sa spor til Ultra. Herlig! Nese ned, ganske rett frem, søker litt ned mot grusen, men fortsetter ute i skogen. Sjekker ut noe som ligner et spor, men vi velger å gå videre, slår på spor, sjekker retningen, borer nesa ned i sporkjernen og drar avgårde. Jeg melder spor og får beskjed om God tur fra dommeren :). Sporet er kort, men en gjenstand og en sluttgjenstad på ca 100 meter og jeg får belønnet Ultra skikkelig. God følelse :)! Spor er moro :)!

Alt i alt oppsummert som en veldig trivelig og lærerik helg, vi har fått god bekreftelse på at vi er der hvor vi skal være :). Det står litt om samlingen på NRH Oslo sine sider: http://www.nrh-oslo.no/nyheter/rapport-fra-b-forberedende-kurs

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..