Hell i uhell!

Tirsdag i forrige uke reiste vi avgårde til runderingsterrenget og målet var fortsatt å jobbe med flyt og langt ut på andre siden etter funn. I første økten gikk det egentlig veldig bra. Jeg satt igjen Ultra langt ute, gikk tilbake i terrenget, inn til midtlinja, fremover på midtlinja og ropte på hunden. Hun kommer i en helvetes fart, passerer og får funn på motsatt side. Etter funnet startet jeg henne fra utgangsstilling fra midtlinja og hun drar ut i terrenet med stor tro og iver.

I andre økten hadde vi tenkt å gjøre det samme, tomslag, og funn på andre. Setter igjen vesla i skogen og går inn til linja, roper og hun kommer i en helvetes fart! Og ja, hun går jævlig hardt! Det går ikke mer enn brøkdelen av et sekund før jeg at dette gikk innmari gærnt for jeg hører hunden skrike! og sånn som hun skriker!!! Herregud, hele Østfold står og rister!!! Jeg fikk tak i henne og klarte å få henne til å slutte å skrike så Cathrine og Odd Erik fikk sjekket benet hennes. Hun blør fra kneet og trekker det helt opp under buken, er tydelig smertepreget. Fy fillern så redd jeg ble!!!! Jeg var helt sikkert på at hun hadde tatt korsbånd og leddbånd og at kneet var ødelagt. Ringer veterinæren min som sier at vi må dra til Jeløya, som er den nærmeste dyreklinikken, ettersom kneet hovner opp og det tydelig haster.

Røntgen på Jeløya viser heldigvis at korsbånd trolig ikke er skadet, men hun har en flenge i venstre kne og må sys. Hun blir sedetert og sydd i to lag og er rimelig groggy. Smertestillende og antibiotika og rett hjem i sengen… Etter to dager vises ingen bedring og fredag drar jeg til Oslo Dyrehospital med hund som har hovent kne, væskeansamling og betydelige smerter. Det viser seg at antibiotika ikke har begynt å virke ennå, men hun blir grundig undersøkt og vi reiser hjem med håpet om at hun skal bli bedre.

Lørdag morgen våkner vi til en sprekere vesla som har sovet rolig gjennom natten og hevelsen er på vei ned, yeah :)! Lutter smil og glede :)!

Vi går asfaltspor i helgen og igår kveld gikk vi spor i skogen. Ultra er mye bedre, belaster benet fint og alt ser ut til å gå bra. I morgen skal vi ta stingene hos veterinæren så det blir spennende å høre hva de sier. Det så svart ut i forrige uke, og jeg var veldig lei meg når hun ble skadet, men nå ser det ut til at hun blir helt frisk igjen :). Fineste Lynvingen *hjerte*.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..