Leteaksjon på Nordkisa

Min motivasjon for å trene hunden min til å bli godkjent redningshund har alltid vært et ønske om å være med å redde liv. Være med ut for å lete etter personer som er savnet, ung eller gammel, syk eller frisk, by eller skog, dag eller natt. Innimellom har jeg tenkt at vi aldri kommer til å bli gode nok, og selv etter godkjenning har jeg flere ganger tenkt på om hunden min virkelig er på jobb. Er hun i søk? Bruker hun nesa? Er hun på jobb? Skjønner hun at hun skal lete? Gjør jeg jobben som hundefører riktig? Planlegger jeg teigen godt nok? Bruker jeg vinden riktig? Er jeg effektiv nok i søket? Kommer jeg i søk fort nok?

Og sist tirsdag, på Nordkisa, 30.01.2018 kl. 23:15  fikk jeg svaret da Ultra fant den savnede kvinnen i skogen:
https://www.rb.no/nyheter/leteaksjon/jessheim/i-natt-savnet-kvinne-funnet-dod-i-skogen/s/5-43-693451

Alarmen gikk kl. 21:00 og NRH ble kalt ut for å bistå i ett søk etter en savnet dame på Nordkisa på Romerike. Jeg kledde på meg, lagde kaffe og tok frem beredskapsutstyret og var i bilen etter 15 minutter. Det var oppholdsvær, ganske mye snø og ca 8 kuldegrader ute. Da alarmen går på telefonen min vet Ultra at det er aksjon, tenker hun leser det godt på meg, og hun setter seg foran døra og er klar for å reise. Hun ligger helt stille og observerer meg og er klar for å reise.

Da jeg kom frem til KO fikk jeg raskt utdelt teigen min og kom i søk i løpet av kort tid. Jeg startet søket i min teig ca kl 22:00 og gikk først langsmed teiggrensen min og søkte igjennom veikant og hekker. Jeg fulgte vestre grense i teigen min og Ultra markerte noe ved en skraphaug, men jeg så ikke noe spor så vi gikk videre derfra mot jordet og fulgte teiggrensen. Jeg forsøkte å gå over jordet, men det var så dyp snø at verken Ultra eller jeg kom frem. Jeg hadde løssnø helt opp til hoftene så jeg måtte gå tilbake. Vi gikk andre veien i teigen og tok med oss alle hus, hager og bygninger som lå i min teig. Det var mange mennesker som kom ut for å snakke med oss og som var forstyrrelser, men Ultra lar seg ikke forstyrre da hun jobber.

Da vi kom til østre grense i teigen min gikk det et spor fra en ATV innover langs jordet, og jeg syns jeg så at Ultra plutselig oppførtse seg litt annerledes, hun ble liksom litt ivrig. Vi ble forstyrret av en mann som kom ut fra huset sitt og etter å ha snakket med han gikk jeg innover den løypa som ATV’en hadde kjørt. Jeg forsøkte å holde hodelykta rettet mot Ultra selvom jeg også hadde fokus ut på hver side av stien for å se om jeg kunne se spor i snøen. Etter ca 200 meter svinger vi inn mot skogen og jeg vasser igjen i dyp snø. Ultra er allikevel langt foran meg og driver videre. Plutselig ser jeg at hun topper og løfter nesa. Hele hunden endrer atferd. Hun løfter øra, hun «vokser» og blir to meter høyere, og hun blir veldig bestemt i handlingen sin. Drar innover i skogen og blir borte for meg. Jeg løpe/krabbe/går/vasser etter henne og kommer opp på en liten kolle. Jeg tok opp GPS’en og ser at hun er bare 28 meter fra meg, og at hun er stille. Jeg følger på så fort jeg kan og idet jeg skimter refleksvesten hennes gjennom skogen kan jeg se at hun ligger på dekk. Jeg ser en plastpose og tenker at hun har funnet en gjenstand, men i det jeg kommer frem ser jeg at den savnede ligger foran meg.  Jeg følger normal prosedyre og melder funnet. Den savnede er dessverre omkommet.

Etter noen timer med alle formaliteter som gjøres i en slik situasjon, sitter jeg på en bensinstasjon sammen med to andre hundeførere og snakker gjennom hva som har skjedd. Jeg hadde behov for å gå igjennom søket både på papir og i hodet, og det var godt å ha noen å snakke med som forstår hva man går igjennom. Den viktigste motivasjonen min for å trene redningshund har vært å redde liv og ihvertfall bidra til at de pårørende får et svar, og denne kvelden kommer jeg nok ikke til å glemme med det første. Dessverre har en familie mistet en av sine, men hun ble funnet av Norske Redningshunder.

I ettertid har jeg fått god hjelp og støtte fra andre hundeførere, venner og kameratstøtte, og jeg er igjen klar til å dra på leteaksjon når alarmen går.

2 kommentarer Legg til din

  1. Monica sier:

    Fy søren så tøff og flink du/dere er. Det må være mye følelser involvert og mye jobb. Jeg er stolt over å kjenne dere og vite den fantastiske jobben dere gjør. Hurra for Norske Redningshunder og spesielt Ultra og deg.

    1. annvenne sier:

      Tusen takk, det er litt spesielt når man er ute på oppdrag og finner 😊.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.