Bloggen min

Februar 2021:
Så ble ikke verden slik som man hadde tenkt seg….
Jeg mistet Ultra i juli 2020, min beste venn, borte for alltid…   Savnet og sorgen etter Ultra er fortsatt vond, men smerten blir litt mindre. Nå ser jeg bilder av henne og smiler og tenker over hvor fint vi har hatt det. 2020 har budt på mange utfordringer, Covid-19 pandemien har gjort mye samfunnet vårt, jeg håper denne pandemien snart tar slutt. Baby John ble født 23.12.2019 og er en flott liten gutt, barnebarn er vel noe av det største man kan oppleve.

I august 2020 hentet jeg Taxi, en liten mallefrøken som blir mitt nye redningshundemne. Jeg vurderte lenge frem og tilbake ift. schæfer/malle. Jeg besluttet malle på grunn av mindre helseproblemer, det er vanskelig å finne ett godt schæferemne uten historiske problemer med sykdom. Hittil har hun gitt meg noen flere grå hår, men jeg har også fått noen flere smilerynker :). Nå er hun 8 måneder og vi er godt i gang med trening. Mallen går fort, lærer fort, hun gjør alt fort! Veldig fort! Men hun er også utrolig sanset, har en utrolig glede av trening så dette kan bli veldig moro fremover. Jeg gleder meg til sesongstart i 2021 og komme igang med spor og rundering. Enn så lenge jobber vi med hverdagslydighet, kontroll og småplukker litt med LP.

September 2019:
Ett valpekull, en alvorlig fallulykke, nærmere 80 leteaksjoner, mange tusen runderingsslag og  mange kilometer spor senere….   To år er gått og Ultra og jeg jobber på. Jeg blir bare mer og mer glad i den hunden, hun er min «once in a lifetime <3».

August 2017:
Endelig godkjent :)! Det tok 8 år!
Det skulle gå lang tid, fryktelig mange treningstimer, tre hunder, tre biler og en haug med penger før vi endelig klarte å bli godkjent :)! Men nå er vi der! Helt surrealistisk at jeg og Ultra endelig er godkjent redningshund ekvipasje i Norske Redningshunder. Nå skal vi ut å praktisere alt vi har lært og bidra på leteaksjoner :).

Bloggen min har alltid handlet om veien til godkjenning, men herfra handler det om videreutvikling og å sette seg nye mål. Vi skal regodkjenne om to år så da må vi ta Ukas arbeid A en gang til, og vi skal stille godt forberedt!

April 2016:
Som tiden flyr! Kanskje på tide å skrive noen ord igjen i bloggbeskrivelsen :). Joda, vi trener på! Fortsatt med fokus på NRH og godkjenning.

Ultra har snart rukket å bli to år og som man kan se utfra de daglige postene i bloggen trener vi ofte. Vi har jobbet med spor og melding og trent lydighet og i 2015 tok vi Ferdselsprøven, med vår første tittel. I år satser vi på å B-godkjenne i NRH også tar vi resten derfra.

2016-02-27 14.20.07

Ultra er en fantastisk fin hund og jeg er utrolig glad i, og stolt av denne jenta. Hun jobber og jobber og jobber og gir seg ikke. Innimellom blir hun frustrert, særlig når hundefører ikke følger med i timen og belønner på feil sted, eller ikke belønner i det hele tatt. Jeg har fortsatt mye å lære!

Jeg har sluttet å kjøre kurs nå, men jeg sto på kursplassen i 2,5 år. Jeg valgte å ta instruktørutdannelse for å øke egen kompetanse og for å få undervisningserfaring. Jeg hadde bestemt meg for å stå på kursplassen i minimum 2 år og det har jeg gjennomført. I all hovedsak har jeg lært mye om hverdagslydighet og familiehunder, og at det kan være veldig gøy å undervise andre og se at andre lykkes :).

I skrivende stund  har vi akkurat vært ute på tur med den nye kickbiken vår. 5 km løpetur nede på gården før frokost. Jeg selv forsøker også å holde meg i form så etter Ultras løpetur ble det en løpetur på meg også.

De neste månedene blir veldig spennende, mange prøver som skal tas og består før Ultra skal parres og vi skal få småttinger ved årsskiftet. Spennende tider foran oss :)!

Juni 2014:
Det har gått et helt år siden jeg oppdaterte denne siden, så nå var det igrunnen på tide. Denne bloggen er min private treningsdagbok hvor jeg skriver om treninger, fóring, kurs m.m. Bloggen bruker jeg for min egen trening slik at jeg kan gå tilbake å se på hva jeg har trent på, og også planlegge neste trening. bruker jeg for min egen trening slik at jeg kan gå tilbake å se på hva jeg har trent på, og også planlegge neste trening. Den blir stadig mer og mer verdifull for meg og det har etterhvert blitt mye informasjon her.

Det siste året har vært et spennende år fylt med timesvis med trening, kilometer med spor og tusenvis av runderingsslag på Salto. Jeg har aldri hatt en så fantastisk arbeidsom hund, han er helt umettelig når det gjelder trening. Så mye som jeg har lært av ham :)! En bratt læringskurve har det vært, men hvor utrolig moro vi har hatt det underveis.

Salto utviklet seg til å bli en meget god sporhund, og ellers en herlig gutt, men vi har hatt noen utfordringer i samarbeidet. Dette kom tydeligere frem etterhvert som han har blitt eldre og i juni ble han Mentaltestet hos Politiet. (U)heldigvis godkjente han testen med god margin, med det resultat at jeg bestemte meg for omplassere han. I skrivende stund er han ute på prøve hos Oslo Politi og tilbakemeldingene sier at han høyst sannsynlig blir værende der.

Det siste året har jeg også tatt en instruktørutdannelse på Oslo Hundeskole og jobbet som instruktør siden februar 2014. Det er ordentlig morsomt å jobbe på kursplassen hvor jeg har hatt mange forskjellige kurs både innenfor lydighet, atferdsproblemer og brukshundtrening.

Om bare pittefå dager flytter mitt nye håp inn hit; en liten tispe; Bjørnulvs Ultra. Gleder meg til hun kommer i hus og til å bli kjent med henne :). Det blir et år med mindre teknisk trening, men nok av miljøtrening, søksutvikling og fokus på forsterker. Jeg har vel noe mer kunnskap i bagasjen enn sist jeg fikk valp og gleder meg til å jobbe på en annen måte enn tidligere :).

Juli 2013:
Mye har skjedd det siste året, min fantastiske venn Deilig gikk over regnbuebroen i november 2012. Vi oppdaget at hun hadde spondylose i september og det gikk bare seks uker fra vi oppdaget forkalkninger i ryggen hennes til vi mistet henne. En ubeskrivelig sorg som fortsatt gjør vondt. Den hunden satte dype spor i hjertet mitt og jeg savner henne fortsatt. Hun var min aller beste venn og den som jeg kunne holde i labben hvis noe var vondt. Min skjønne aussiejente :).

Men Salto er her hos meg da :)! Han er jo bare en vakker, herlig mannegutt som gir meg massevis av utfordringer og masse gleder. Vi trener jevnt og trutt, LP, spor og rundering. Har tatt Ferdselsprøven og startet i Lydighetskonkurranse. Om en uke skal vi på Hovedkurs i NRH og det ser jeg virkelig frem til :). Så nå handler denne bloggen om guttungen og meg :)!

Forøvrig blir denne bloggen bare mer og mer verdifull, det skjer ofte at jeg går tilbake for å se hva jeg har gjort. Både mtp. spor og øvelser har jeg ofte sjekket hvordan vi gjorde ting og når forskjellige hendelser oppsto. For meg er denne bloggen helt personlig og mer enn bare en treningsdagbok :).

Mars 2012:
Ser ta det er tid for å oppdatere denne siden, mye som har skjedd det siste året. En liten schæfergutt har kommet inn i livet vårt; Bjørnulvs Salto! En herlig guttetass som nok kommer til å bli en stor og fin redningshund med tid og stunder.

Tutta har reist til sporhimlen…. Det er ubeskrivelig trist at hun er borte, men samtidig en veldig lettelse. Det var mye arbeid med Tutta som stadig måtte vokte hele familien og mot slutten måtte hun også vokte oss mot hverandre. Jeg savner henne så veldig……

Mars 2011:
Min hundeblogg startet forsiktig i mai 2008 da jeg og boxer-Bella gikk på kurs og trente litt lydighet og spor. Siden da har jeg hatt flere hjemmesider og blogger fram til jeg nå, endelig, har funnet et verktøy jeg liker.

Bloggen har utviklet seg til å bli en treningsdagbok for jentene og meg, og jeg skriver om stort og smått som opptar oss i hverdagen. Jeg bruker bloggen min aktivt og det hender ofte at jeg går tilbake i bloggen min for å sjekke ut resultater av momenter i treningen vår, hva som gikk bra/dårlig og hva jeg gjorde som førte til suksess/fiasko. Er det ting jeg ikke husker fra kurs, ja, så er bloggen veldig god å ha :)!

Jeg har alltid likt å jobbe med hund og jeg har gått på kurs mange ganger. Jeg husker mitt første dressurkurs veldig godt. Jeg var 10 år og vi hadde fått Cæsar en stor, flott hannboxer. Pappa sa at ettersom jeg skulle gå tur med ham, måtte jeg også lære å kontrollere ham. Det var ingen lett jobb, men jeg kan huske at det var moro. På denne tiden het det forresten dressurkurs, hvilket for det meste var knallhard dressur med rykk og napp i line og halsbånd.

Fra jeg var liten har jeg alltid hatt hund, boxer Cæsar, Huey og Judy hadde vi hjemme hos mor og far. Etter at jeg flyttet og traff en jeger-mann (neida, jeg skøt ham ikke :)!!) ble det fuglehund og engelsk setter Fredrik og Mira. Svigerfamilien hadde irsk setter Raff og han var også jaktkamerat og leieboer hos oss med ujevne mellomrom. Med fuglehundene kom jeg også inn i dressurmiljøer hvor metodene vi da brukte er helt forkastelig etter dagens standard. Tvangsapportering med pigghalsbånd var helt naturlig i 1985 :(!

Boxer Bella og Australian Shepherd Buffy kom til oss i 2008, dessverre ble det korte bekjentskap og sorgen var stor når jeg mistet mine beste venner.

I 2010 kom det to nye Australian Shepherds inn i mitt liv, Tutta og Deilig. De er herlige skapninger begge to, rampete, kosete, sjarmerende, treningsglade og ivrige :), fineste vofsene i hele verden!!!!

Så nå blogger jeg om løst og fast i vår hundeverden. Hva vi gjør, hva vi trener på og hvordan det går. Vi har klare mål for treningen vår, Deilig skal bli redningshund i Norske Redningshunder og Tutta skal bli konkurransehund i nordiske grener, Norsk Brukshundsport Forbund.