Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Dogs4All 2017!

Sist helg var det Dogs4All igjen og dette året var det ekstra moro å jobbe på Dogs4All :)!

Jeg har vært på Dogs4All helt siden starten, både som utstiller, besøkende, arbeidende på ulike salgsstander og på Oslo Hundeskole, men i år var jeg endelig der jeg vil være; på NRH standen med redningshunden min :)!

Ja, jeg er stolt av hunden min, og ja, jeg er stolt av all jobben vi har gjort for å komme dit vi er i dag. V

i har trent mye og lenge i tre år for å godkjenne og da er det moro å få vise seg frem. Ultra og jeg fikk lov å være en del av demoen av NRH og Ultra viste frem feltsøk. På lørdag var det mye publikum rundt ringen, høyt støynivå og mye forstyrrelser. Ultra lot seg ikke affisere av noe av det, og i en teppebelagt ring med mye tråkk av hunder og mennesker viste vi frem feltsøk med dekkmarkering.  Jeg vet ikke hvor mange tusen dekkmarkeringer vi har trent med den hunden, men nå fikk vi endelig vist det frem :)!

På Facebook siden til NRH ligger det bilder fra Dogs4All: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10159525629215697&set=pcb.1516101311771928&type=3&theater&ifg=1

Det kommer også noen bilder og film på Instagram kontoen min etterhvert :).

Aksjon Mariholtet

I dag gikk det en alarm kl. 05:25 og det var melding om en savnet person på Mariholtet. Det var surt og kaldt, regnet og blåste, men Lynvingen og jeg pakket bilen og kom frem til KO kl 06:10. Helt greit å stå opp tidlig, det er jo helt vanlig arbeidsdagen.

Den første teigen vi fikk var veien fra bommen og inn til et vann. Vi skulle søke av flanker, men det var stupbratt på begge sider av veien. Vi dekket så godt vi kunne, men mye av tiden gikk vi patrulje på veien. Videre fikk jeg beskjed om å bevege meg innover i terrenget og et brak inni skogen fikk meg til å følge opp videre innover. Da brakte det en gang til og i det jeg snudde meg var det et tre som veltet, rett foran meg! To trær som deiset i bakken rett over hodet på meg! Det var faktisk litt skummelt! Det viste seg at dette er et terreng med mye bever så det er trolig forklaringen.

Etter litt mat og varme fikk vi beskjed av å søke av et lite skogsområde mellom industribygningene, motorveien og bekken. Det ble et søk i line og jeg må si at jeg er mektig stolt over hunden min :). Jeg tar henne ut av bilen, setter på henne linen, setter henne i søk og hun paraderer avgårde på patrulje. Nesen er høy og åpen og hun værer stort fremover i teigen. Vi har god vind og hun trekker av på ett sted hvor jeg velger å følge opp. Det viser seg at det er en gangbro over til en skole og der var det mennesker som gikk. Ikke den savnede, men Ultra er slått på og viser igjen at hun jobber når hun skal :). Lyngvingen *hjerte*

I enden av teigen fant vi en genser ved elvebredden og meldte dette inn til KO, men det viste seg at den ikke tilhørte den savnede.

Vi avsluttet kvelden med trening med Bjørnulvsklanen. Ultra fikk et funn på patrulje, og etterpå reiste vi hjem og stupte i køya :).

Trening og overværssøk :)!

Torsdag kveld var vi på trening med laget og jeg ønsket meg å få et par oppgaver til Ultra som hun kunne få noen gode funn. Vi har gått noen tomme teiger på leteaksjon i det siste og da er det viktig å fylle på  med funn og moro hos fig’en :).

Første fig’en lå gjemt opp på en liten kolle og Ultra dro avgårde ganske langt fra meg.  Jeg ser tydelig på atferden hennes at hun har noe i nesa og da hun slår er hun sikker på funnet sitt. Hun er inne å identifiserer fig’en, rygger tilbake til riktig posisjon og melder høyt og tydelig :).

Det neste funnet hennes er inntil veggen på en bygning, og hun må jobbe for å finne fig’.  Det er alltid litt vanskelig inntil bygninger, ferten kan stige oppover og fig’en kan være vanskelig å lokalisere. Ultra får noe i nesa og følger opp ferten, hun jobber seg inn i hekken og finner fig’ inntil husveggen. Det er interessant å se at hun må helt inntil for å finne fig’en, viktig å tenke på det dersom vi får urbant søk på en leteaksjon. Ultra melder på fig’en, men for å få ennå bedre melding kjører vi et par momenter på meldinga. Vi slipper på fig’en et par ganger til og kjører melding som moment, også rett i bil :).

Forresten så startet vi treningen med lydighet. Det har ligget brakk så lenge at vi har virkelig mye å jobbe med.  Vi må trene på grunnleggende lydighet, her har vi mye å hente :). Jeg jobbet med posisjon på fri ved fot og med lyd. Vi har fokusert på LP noen ganger nå og jeg synes det hjelper å ta tak. I går var Ultra mer påmeldt og når hun får gått seg ned blir det også mindre lyd. Vi har mye å jobbe med igjennom vinteren, men nå har vi ihvertfall begynt :).

Leteaksjoner

Onsdag denne uken var Ultra og jeg på vei til leteaksjon, men vi kom ikke i søk. I stedetfor dro vi til Lillestrøm og trente spor istedet. Vi jobbet med starter på hardt underlag, her har vi en jobb å gjøre kjenner jeg. Vi har trent så mye overvær i det siste at spor er blitt nedprioritert. I tillegg må vi jobbe litt med overganger. Jeg la opp et par oppgaver til henne med fokus på start, men innledningsvis har Ultra mye spor i beina og mindre i nesa. Jobber på :)!

I går var Ultra og jeg på leteaksjon igjen, denne gangen ble det fem timer i søk i ett fysisk krevende område. Det var kommet 30 cm nysnø og det var veldig bratt og ulendt terreng. Jeg prøvde å dekke så mye som mulig av bratteste delen av teigen i dagslys, men da mørket falt på vurderte jeg at det var stor risiko både for meg og hunden og gå i terrenget. Det var snø så man ikke kunne se hvor man gikk, og det var store kampesteiner og dertil store hull mellom steinene som gjorde det ekstra skummelt å gå i mørket.

Vi var i søk i mange timer, jeg begynte i dagslys, men etter fem timer måtte vi gi oss. Da var både hunden og jeg våte og kalde og ganske slitne.

https://www.oa.no/nyheter/leteaksjon/gran-ostas/mann-funnet-dod-i-gran/s/5-21-281251

Trening :)!

Ultra og jeg har trent litt siste uke også :). Kjenner at jeg har litt lite tid til å oppdatere bloggen, men det får komme litt sånn etterhvert :).

Mandag runderter vi igjen, det var morsomt :)! Kjørte funn på  de to første slagene og Ultra måtte virkelig skjerpe seg og gå langt ut og rett ut. Etter to funn fikk hun to tomslag og tilslutt et funn igjen. Ultra gikk kjempebra, men jeg så ikke hunden, og passeringene ble ikke så gode. Avsluttet med et funn.

Ultra er blitt mye tøffere og hardere i runderinga, meldingene er gode og hun virker mye «sterkere» enn hun har vært tidligere. All treningen betaler seg og jeg er evig takknemlig for den treningsgjengen som har lagt ned haugevis av timer på å trene min hund.

På tirsdag fikk vi testet et overværssøk over et langt jorde. Ukjent figurant var gjemt under duk og jeg slapp Ultra fra bilen. Hun kostet avgårde og dro flere hunder meter fra meg. Sjekket ut det som var å sjekke av spor og løp som en gal. Funn i kanten av jordet med god melding :).

Torsdag trente vi melding på gående figurant og litt lydighet. Lydighet syns jeg er helt forferdelig å trene, men jeg skjønner at det må til. Vi får ta litt tak i det i vinter.

I går trente vi innendørs i ett supert lokale :). Startet med lydighet og jeg lot Ultra trene på å ligge ved siden av meg og være rolig. Videre fikk hun et søk hvor det var tenkt at hun skulle få ferten av fig’ og ikke bare løpe, men fordi jeg åpnet en dør og fant fig’ ble det ikke helt sånn. Uansett Ultra meldte, og vi fant fig’en. Videre fikk vi en ukjent oppgave hvor vi skulle søke av to etasjer. Jeg begynte nederst og sendte Ultra på søk. Det var mange dører så jeg koblet henne og finsøkte alle rommene. Vi fant begge fig’ene og vi fikk god melding på begge; bra trening :).

 

Teig, rundering og urbant søk :)

Sist helg var vi på trening og runderte igjen. Veldig lenge siden sist og åpenbart på tide å ta tak i runderinga igjen :).

I første økten kjørte vi funn – funn, noen tomslag og funn igjen. Det gikk sånn passe greit. Ultra er veldig klar for å løpe ut og har ikke glemt at hun skal langt ut. Hun leter og søker og bruker tid på hvert slag, men det er ikke helt rett ut så vi må jobbe. I neste økt fokuserte vi på rett ut på figurant og da gikk det litt bedre. Det som var bra midt i det hele er at jeg syns det var gøy å rundere, og det gjorde nok hunden min også. Det lover godt for neste sesong når vi bare skal kose oss med runderinga uten godkjenningskrav :).

 

Fant henne :)!

På torsdag var vi på trening i urbant strøk og vi fikk et par ukjente caser hvor fig. var skjult i nærheten av Plantasjen mens butikken var åpen. Det er veldig interessant å se hvordan Ultra sjekker ut de menneskene som er gående, og hvor raskt hun sjalter dem ut og forstår at de ikke er det vi leter etter. Den første figuranten slår hun på og finner gjemt i en tett hekk. Vi gikk patrulje og når hun slår er hun veldig tydelig, funn og god melding :).

 

 

 

 

 

I neste case var fig’en gjemt i handlevognstativet utenfor butikken. Ultra slår tidlig inntil husveggen og drar meg med seg rundt butikken, og viser tydelig at her er det mennesker. Hun kommer ikke inn til figuranten så jeg må flytte meg litt og da drar hun  gjennom handlevogner og helt inntil fig. Funn og god melding :).

 

De andre dagene i uka har Ultra og jeg vært ute og gått tur i finværet, og vi har også vært ute å løpt. Vi løp både mandag og lørdag, men hun må nok egentlig ha mer fysisk enn bare mine løpeturer. Uansett så var det deilig å komme igang med fysisk trening og både hun og jeg koser oss med treningen nå :).

I går kveld hadde vi godkjenningsfest for meg og Ultra :). Gode treningsvenner som har betydd utrolig mye for oss på vei til godkjenning som samlet seg og spiste nydelig tre-retters middag med ditto drikke. Fantastisk hyggelig kveld :).

 

Trening

Godkjenning er ingen hvilepute og vi må fortsette å trene, men nå trener vi i ett mer normalt tempo enn tidligere. Det føles rart å trene så lite, men samtidig er det godt å ha litt tid til å engasjere seg i jobben sin igjen. Jeg har en spennende jobb med veldig varierte arbeidsdager :).

På trening har vi stort sett fokusert på teigsøk, overværsløsninger og melding. Vi har også gått et par spor, med varierende grad av suksess! Jeg syns fortsatt spor er det morsomste i hele verden, men etter alle disse overværsøvelsene er vi litt ute av trening. Det er mye spor i bein og lite i nesen så vi må jobbe mer med sporet vårt fremover.

Søndag for et par uker siden var jeg sporlegger på en A-prøve i NRH, og forrige søndag trente vi på Sessvoll. Da gikk vi noe som lignet på ett spor :). Var mere som 500 meter drakamp og 100 meter spor. Vi hadde også en oppgave på sti- og flankesøk som gikk veldig fint. Vesla er høyt opp med nesen og tett på, finner figurant og meldingen er god.

Fremover har jeg mest lyst til å fokusere på spor og rundering og i tillegg må vi fokusere på det fysiske. Det gjelder forøvrig både for Ultra og meg.  Jeg vet det ikke er noen unnskyldning, men i forrige uke jobbet jeg så sene kvelder at jeg prioriterte å gå tur med Ultra på kvelden fremover å dra på egen trening. Det må vi rette på! Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke trener nok selv, men tiden strekker rett og slett ikke til :).

 

 

Bestått UHP prøve :)!

I går fikk Ultra en ny tittel i navnet sitt, så nå heter hun BH AD Bjørnulvs Ultra :).

2 mil på sykkel sammenlagt, dvs. at jeg brukte kickbike da; ikke vanlig sykkel :). De to milene blir delt i 8 km x 8 km x 4 km og det er to pauser underveis, hhv. på 15 og 20 minutter. Man skal holde et tempo på 12 – 15 km/t og det var en som syklet først slik at vi holdt riktig fart. I tillegg er det vesenstest først, presentere seg og hilse på dommeren og lese av chip’en så man har med seg riktig hund :). I mellom hver økt er det sjekk av poter og til slutt var det en liten lydighetsøkt for å vise at hunden fortsatt er på nett etter å ha løpt langt.

Vi syklet på Lillestrøm og det var fire ekvipasjer som startet. De tre andre hadde vanlig sykkel så jeg var den eneste med kickbike. I første økten lå Ultra og jeg først og jeg regnet egentlig med at hun ville komme til å dra på litt, men hun ble mye mer opptatt av hva som skjedde med hundene bak så jeg måtte virkelig «kicke» for å holde farten oppe. Det blåste mye energi på de første 4 km før vesla skjønte at hun skulle fokusere fremover og løpe i jevnt tempo :)!

I den neste runden la jeg meg bakerst fordi jeg tenkte at vi kunne få litt drahjelp av de som lå foran, men sånn ble det ikke. Ultra syns det var fint å jakte på de andre, men så fort vi tok de igjen og jeg bremset for at vi skulle holde avstand til de foran så slakket hun på tempoet. Det som fungerte best var at hun løp ved siden av meg i slakk line, også brukte jeg beina og «kicket» meg gjennom 8 km.

I siste runde startet Ultra fint, men hun begynte nok å bli litt småsliten så det ble mye kicking fra meg for å holde tempo oppe. Ultra hadde ingen problemer med distansen, men jeg fikk ikke den drahjelpen jeg trodde jeg skulle få. Resultatet var at jeg fikk en skikkelig treningsøkt og både legger, lår og rompe var ferdig trent etter 2 mil :)!

Alle potesjekker og lydighetsøvelsen etter prøven gikk strålende og da hadde vi plutselig bestått Utholdenhetsprøven. Nå heter hun altså BH AD Bjørnulvs Ultra :).

Trening på momenter til teigen!

I går ble det en skikkelig god treningsøkt :)!

Vi startet økten med litt teori om situasjonsvurdering og valg av metode i teigsøket. Det er mye å passe på, og det er mye man skal ha i tankene. Det alle viktigste jeg tar med meg videre er at jeg kan planlegge søket mitt mens hunden sitter i bilen også tar jeg ut hunden når vi er klare til å starte søk.

Gjør en god situasjonsvurdering, stille alle spørsmål du må ha svar på og planlegg søk. Når søket er startet så må jeg holde meg til planen. Hvis jeg må gjøre en ny vurdering så stopp!, legg ned hunden og gjør en ny vurdering. Pass på vindretning, les hund og les terreng. Samtidig må jeg gå så sakte at jeg kan lese GPS’en. Gå i teiggrensa og gjerne også i ytterkant av teigen så jeg ikke mister noe i grensa. Sørge for å dekke teigen godt. Igjen; min hund drar på veldig lite vind hvis det er noe å dra på og hun finner på lang avstand. Ultra finner fig. på 80 meter og jeg får en god melding.

I siste økt kjørte vi et sti- og flankesøk og det var også veldig lærerikt. Vi hadde sidevind, men jeg lot Ultra gå løs og dekke sti og begge sider av stien samtidig. Det ble egentlig bare en veldig grov rundering og Ultra løp veldig fritt og greit; med høy nese. Det var veldig moro å se at hun søkte så godt, vi har trent lite på sti- og flankesøk.

Så ja, igår var det en veldig bra dag :).