Takk for det gamle – 2018

Bare noen timer igjen av 2018… Igjen står ett nytt år for døren og det er tid for å legge 2018 bak seg. Jeg synes det har vært et begivenhetsrikt år, både privat og profesjonelt. Jeg tar med meg mange gode minner inn i det nye året, også legger jeg andre minner bak meg og går videre.

Januar, februar, mars – mange herlige skiturer, Ultra gjorde funn av en savnet person og pårørende fikk svar, vinterferie i Danmark og Ultra ble drektig. Lite aktivitet treningsmessig, men desto større fokus på fysisk helse og velbefinnende frem til fødsel. Jeg ble valgt inn i styret til NRH Oslo, Asker og Bærum og har hatt hendene fulle med arrangementer i NRH.

April, mai, juni – Ultra fødte fire valper i april, velutviklet og ved god helse. Ultra tok mammaansvaret sitt på alvor og var en god mor. En forferdelig ulykke i juni gjorde at jeg trodde jeg skulle miste henne, men heldigvis gikk alt bra. Fravær fra trening og leteaksjoner i mer enn seks måneder satt sitt preg på oss, men vi jobbet oss sakte, men sikkert tilbake.

Juli, august, september – den varmeste sommer jeg kan huske. Det ble lite opptrening fysisk sett, men det ble desto mer fokus på turer, svømming og kos. Mange leteaksjoner i ulike miljøer, NRH Hovedkurs med fokus på spor i august og NRH hundeførersamling i Stavern. Kennelsamling på Sølen med spor som utfordring løste Ultra og jeg på strak labb. Jeg er stolt av hunden min!

Oktober, november, desember – det har vært mange aktiviteter i NRH, mange møter og mye aktivitet. Spennende treninger, øvelser og kurs med fokus på å hjelpe og yte førstehjelp til mennesker som er motløse. I november var vi på leteaskjon på Rena og fikk fly Seaking og kjøre ATV. Heldigvis ble den savnede funnet i god behold. I desember kom snøen og vi har gått et par skiturer allerede, håper på mer snø. I romjulen har vi trent veldig godt med fokus på å følge fert, søke og melde. Veldig fornøyd med de øktene vi har hatt de siste dagene og treningsmotivasjonen begynner å komme tilbake.

2019 – ett nytt år står for døren og igjen skal Ultra og jeg A-godkjenne i NRH. Vi skal gjennom 1. Regodkjenning og da må vi bestå hele godkjenningsprogrammet en gang til. Så da er planen klar; fysisk test og regodkjenning sommeren 2019. Jeg håper på et godt treningsår så vi kan bidra i redningstjenesten i ytterligere to år.

Godt nytt år :)!

Kurs og aktiviteter

Denne høsten har det skjedd masse, både treningsmessig og kursmessig. Ultra og jeg har vært på flere treninger og leteaksjoner. Vi har vært på øvelse «Suicidal» og jeg har vært på et veldig spennende kurs relatert til forebygging av selvmord. 

I tillegg har det vært mye å gjøre med styrearbeid i NRH, vi har hatt mange arrangementer for våre medlemmer. Blant annet hadde vi et veldig hyggelig medlemsmøte på Veterinærhøyskolen, med foredrag og pizzaservering. Det er litt forberedelse når vi skal ha besøk av 30 gjester og servere mat. Litt logistikk, men det ble veldig hyggelig :).

Vi har trent teigsøk og flankesøk, men vi har fokusert mest på det fysiske. Både vesla og jeg går på helsestudio :). Lange turer flere ganger i uka og løpeturer før snøen kom. 
Sist søndag fikk vi testet skiene og gikk 12 km på ski i strående solskinn. Det var utrolig deilig :)!

For to uker siden ble vi bedt om å bistå i søk etter en jeger på Rena. Ultra og jeg fikk en bra dag da vi både fikk fly SeaKing og vi fikk sitte på med ATV. Som vanlig oppfører Ultra seg helt flott; sitter rolig ved bena mine og tar alle utfordringer på strak labb :). Jegeren ble heldigvis funnet i god behold. Det sto en lang artikkel om ham i Østlendingen https://www.ostlendingen.no/jakt-og-fiske/leteaksjoner/midt-osterdal/kjempet-for-livet-i-to-dramatiske-dogn-jeg-visste-jeg-ville-do-hvis-jeg-la-meg-ned-for-a-hvile/f/5-69-687624. 

Sist uke har det allerede vært to leteaksjoner, begge aksjonene resulterte i at den savnede ble funnet i god behold, forholdene tatt i betraktning. Gjennom høsten har det vært mange aksjoner, både i vårt distrikt og også i nabodistriktene. Vi har vært på aksjon i Aurskog-Høland og vi har vært i søk i Vestfold ved tre anledninger. Det er tydelig behov for redningshunder. 

I dag har vi vært i Oslo sentrum og sett på julemarkedet. Ultra har kjørt tog og gått gjennom Karl Johan og har som vanlig oppført seg helt eksemplarisk. Det er ganske behagelig med en hund som har opplevd mye før og tar alt med knusende ro. 

Kennelsamling og leteaksjoner

I september var vi på kennelsamling med Bjørnulvsklanen. En god treningshelg på Sølen, hvor vi runderte og fikk trent litt lydighet. Ultra og jeg fikk en caseoppgave som var et skogsspor på drøye 3,5 km. Vi løste sporoppgaven veldig godt, sporoppsøket var godt og Ultra gikk i sporkjernen hele veien.

Etter kennelsamlingen har det vært travelt på jobb, og like travelt med NRH aktiviteter. Noen leteaksjoner har vi vært på, men viktigst av alt; vi har tatt oss tid til å gå lange turer hver dag. Ultra og jeg var på Nøtterøy på aksjon sist søndag, men i ukedagene har det vært full fokus på jobb.

Bloggen har tørket litt i 2018, men jeg satser på å komme sterkere tilbake.

Høsten er i full gang!

Mye å gjøre på jobben, mye å gjøre med styrearbeid, mye å ta igjen i forhold til trening, mange leteaksjoner. Lite tid til blogg og mye tid til alt annet. Det er egentlig ikke helt sånn jeg liker at hverdagene mine er, så jeg må bli flinkere til å si nei og prioritere det som er viktig. Kan være at jeg faktisk skal sette opp en ukeplan og holde meg til den i noen uker.

Jeg prøver å fordele treningene våre mellom fysisk, spor og rundering og hviledager. Vi har fått til et par runderingsøkter som har blitt mer eller mindre bra. Ultra har blitt veldig selvstendig og gjør som hun vil så jeg må pakke henne sammen igjen. Vi hadde en god lydighetsøkt sist torsdag og jeg fikk gode tips til hvordan jeg kan belønne henne. Sporet vårt er sånn passe greit. Jeg må fortsette å jobbe med startene, både i skog og på hardt.

Forrige lørdag og i går trente vi sammen med Ultras valper og det er utrolig koselig å se at det går så bra med dem :). I ettermiddag blir det sportrening og en lang skogstur, det gleder vi oss til :).

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Dogs4All 2017!

Sist helg var det Dogs4All igjen og dette året var det ekstra moro å jobbe på Dogs4All :)!

Jeg har vært på Dogs4All helt siden starten, både som utstiller, besøkende, arbeidende på ulike salgsstander og på Oslo Hundeskole, men i år var jeg endelig der jeg vil være; på NRH standen med redningshunden min :)!

Ja, jeg er stolt av hunden min, og ja, jeg er stolt av all jobben vi har gjort for å komme dit vi er i dag. V

i har trent mye og lenge i tre år for å godkjenne og da er det moro å få vise seg frem. Ultra og jeg fikk lov å være en del av demoen av NRH og Ultra viste frem feltsøk. På lørdag var det mye publikum rundt ringen, høyt støynivå og mye forstyrrelser. Ultra lot seg ikke affisere av noe av det, og i en teppebelagt ring med mye tråkk av hunder og mennesker viste vi frem feltsøk med dekkmarkering.  Jeg vet ikke hvor mange tusen dekkmarkeringer vi har trent med den hunden, men nå fikk vi endelig vist det frem :)!

På Facebook siden til NRH ligger det bilder fra Dogs4All: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10159525629215697&set=pcb.1516101311771928&type=3&theater&ifg=1

Det kommer også noen bilder og film på Instagram kontoen min etterhvert :).

Aksjon Mariholtet

I dag gikk det en alarm kl. 05:25 og det var melding om en savnet person på Mariholtet. Det var surt og kaldt, regnet og blåste, men Lynvingen og jeg pakket bilen og kom frem til KO kl 06:10. Helt greit å stå opp tidlig, det er jo helt vanlig arbeidsdagen.

Den første teigen vi fikk var veien fra bommen og inn til et vann. Vi skulle søke av flanker, men det var stupbratt på begge sider av veien. Vi dekket så godt vi kunne, men mye av tiden gikk vi patrulje på veien. Videre fikk jeg beskjed om å bevege meg innover i terrenget og et brak inni skogen fikk meg til å følge opp videre innover. Da brakte det en gang til og i det jeg snudde meg var det et tre som veltet, rett foran meg! To trær som deiset i bakken rett over hodet på meg! Det var faktisk litt skummelt! Det viste seg at dette er et terreng med mye bever så det er trolig forklaringen.

Etter litt mat og varme fikk vi beskjed av å søke av et lite skogsområde mellom industribygningene, motorveien og bekken. Det ble et søk i line og jeg må si at jeg er mektig stolt over hunden min :). Jeg tar henne ut av bilen, setter på henne linen, setter henne i søk og hun paraderer avgårde på patrulje. Nesen er høy og åpen og hun værer stort fremover i teigen. Vi har god vind og hun trekker av på ett sted hvor jeg velger å følge opp. Det viser seg at det er en gangbro over til en skole og der var det mennesker som gikk. Ikke den savnede, men Ultra er slått på og viser igjen at hun jobber når hun skal :). Lyngvingen *hjerte*

I enden av teigen fant vi en genser ved elvebredden og meldte dette inn til KO, men det viste seg at den ikke tilhørte den savnede.

Vi avsluttet kvelden med trening med Bjørnulvsklanen. Ultra fikk et funn på patrulje, og etterpå reiste vi hjem og stupte i køya :).

Trening og overværssøk :)!

Torsdag kveld var vi på trening med laget og jeg ønsket meg å få et par oppgaver til Ultra som hun kunne få noen gode funn. Vi har gått noen tomme teiger på leteaksjon i det siste og da er det viktig å fylle på  med funn og moro hos fig’en :).

Første fig’en lå gjemt opp på en liten kolle og Ultra dro avgårde ganske langt fra meg.  Jeg ser tydelig på atferden hennes at hun har noe i nesa og da hun slår er hun sikker på funnet sitt. Hun er inne å identifiserer fig’en, rygger tilbake til riktig posisjon og melder høyt og tydelig :).

Det neste funnet hennes er inntil veggen på en bygning, og hun må jobbe for å finne fig’.  Det er alltid litt vanskelig inntil bygninger, ferten kan stige oppover og fig’en kan være vanskelig å lokalisere. Ultra får noe i nesa og følger opp ferten, hun jobber seg inn i hekken og finner fig’ inntil husveggen. Det er interessant å se at hun må helt inntil for å finne fig’en, viktig å tenke på det dersom vi får urbant søk på en leteaksjon. Ultra melder på fig’en, men for å få ennå bedre melding kjører vi et par momenter på meldinga. Vi slipper på fig’en et par ganger til og kjører melding som moment, også rett i bil :).

Forresten så startet vi treningen med lydighet. Det har ligget brakk så lenge at vi har virkelig mye å jobbe med.  Vi må trene på grunnleggende lydighet, her har vi mye å hente :). Jeg jobbet med posisjon på fri ved fot og med lyd. Vi har fokusert på LP noen ganger nå og jeg synes det hjelper å ta tak. I går var Ultra mer påmeldt og når hun får gått seg ned blir det også mindre lyd. Vi har mye å jobbe med igjennom vinteren, men nå har vi ihvertfall begynt :).

Leteaksjoner

Onsdag denne uken var Ultra og jeg på vei til leteaksjon, men vi kom ikke i søk. I stedetfor dro vi til Lillestrøm og trente spor istedet. Vi jobbet med starter på hardt underlag, her har vi en jobb å gjøre kjenner jeg. Vi har trent så mye overvær i det siste at spor er blitt nedprioritert. I tillegg må vi jobbe litt med overganger. Jeg la opp et par oppgaver til henne med fokus på start, men innledningsvis har Ultra mye spor i beina og mindre i nesa. Jobber på :)!

I går var Ultra og jeg på leteaksjon igjen, denne gangen ble det fem timer i søk i ett fysisk krevende område. Det var kommet 30 cm nysnø og det var veldig bratt og ulendt terreng. Jeg prøvde å dekke så mye som mulig av bratteste delen av teigen i dagslys, men da mørket falt på vurderte jeg at det var stor risiko både for meg og hunden og gå i terrenget. Det var snø så man ikke kunne se hvor man gikk, og det var store kampesteiner og dertil store hull mellom steinene som gjorde det ekstra skummelt å gå i mørket.

Vi var i søk i mange timer, jeg begynte i dagslys, men etter fem timer måtte vi gi oss. Da var både hunden og jeg våte og kalde og ganske slitne.

https://www.oa.no/nyheter/leteaksjon/gran-ostas/mann-funnet-dod-i-gran/s/5-21-281251

Trening :)!

Ultra og jeg har trent litt siste uke også :). Kjenner at jeg har litt lite tid til å oppdatere bloggen, men det får komme litt sånn etterhvert :).

Mandag runderter vi igjen, det var morsomt :)! Kjørte funn på  de to første slagene og Ultra måtte virkelig skjerpe seg og gå langt ut og rett ut. Etter to funn fikk hun to tomslag og tilslutt et funn igjen. Ultra gikk kjempebra, men jeg så ikke hunden, og passeringene ble ikke så gode. Avsluttet med et funn.

Ultra er blitt mye tøffere og hardere i runderinga, meldingene er gode og hun virker mye «sterkere» enn hun har vært tidligere. All treningen betaler seg og jeg er evig takknemlig for den treningsgjengen som har lagt ned haugevis av timer på å trene min hund.

På tirsdag fikk vi testet et overværssøk over et langt jorde. Ukjent figurant var gjemt under duk og jeg slapp Ultra fra bilen. Hun kostet avgårde og dro flere hunder meter fra meg. Sjekket ut det som var å sjekke av spor og løp som en gal. Funn i kanten av jordet med god melding :).

Torsdag trente vi melding på gående figurant og litt lydighet. Lydighet syns jeg er helt forferdelig å trene, men jeg skjønner at det må til. Vi får ta litt tak i det i vinter.

I går trente vi innendørs i ett supert lokale :). Startet med lydighet og jeg lot Ultra trene på å ligge ved siden av meg og være rolig. Videre fikk hun et søk hvor det var tenkt at hun skulle få ferten av fig’ og ikke bare løpe, men fordi jeg åpnet en dør og fant fig’ ble det ikke helt sånn. Uansett Ultra meldte, og vi fant fig’en. Videre fikk vi en ukjent oppgave hvor vi skulle søke av to etasjer. Jeg begynte nederst og sendte Ultra på søk. Det var mange dører så jeg koblet henne og finsøkte alle rommene. Vi fant begge fig’ene og vi fikk god melding på begge; bra trening :).