Leteaksjon med beste utfall og valpene er 7 uker i dag :)!

Den siste uken har jeg og Ultra vært på mange svømmeturer sammen. Vi har fokusert på å få tilbake fysisk form, i denne varmen har det ikke vært forsvarlig å gå på lange turer eller drive hardt fysisk. Dermed har jeg og Ultra vært ute og svømt hver dag :). Jeg har funnet noen steder som vi har vært for oss selv og da har hun tuslet rundt i vannet og funnet på ting på egen hånd :). Flink til å sysselsette seg selv etter at hun skjønner at mutter’n ikke gidder å leke :). Det er viktig å komme tilbake i fysisk form så vi kan begynne å trene igjen og være med ut på leteaksjoner.

Innimellom all jobbingen, styremøter og badeturer har vi vært hos valpene og Ultra er flink til å konfirmere og korrigere det som trengs og rettes på. Jeg er så imponert over hvordan  Ultra irettesetter valpene med perfekt trykk, perfekt tyngde og perfekt timing. Valpene skjønner godt hva hun mener og selv om de ikke hører etter med en gang så skal det ikke mye til før de tar meldinga *ler*.

Fredag kveld var det to personer som var savnet på Romerike og mange var ute å lette etter de savnede hele natten. I går morges trengte NRH nye friske hundeben og da svarte jeg ja til å bli med i søk. På  morgenen var det ca 24 varmegrader da vi gikk ut i søk og jeg passet på å både bade og vanne Ultra flere ganger underveis. Etter 1,5 time i søk fikk vi vite at mannen var kommet til rette – i Bergen! – og vi ble omdisponert til Lørenskog hvor den andre aksjonen fortsatt pågikk.

Etter litt ventetid fikk jeg teigen min og Ultra og jeg kom ut i søk. Det er rimelig bratt ut mot Losby og jeg planla teigen fra toppen og nedover. Allerede da vi kom på toppen merket jeg på Ultra at hun hadde noe i nesa, men det var sykt bratt og ikke mulig å komme ned fjellsiden. Jeg delvis løp, delvis gikk, innover høydedraget og Ultra begynte å pipe; jeg tror hun prøvde å fortelle meg at jeg gikk feil vei….   Etter bare noen få minutter fant jeg veien ned og samtidig så jeg en annen hund fra NRH i løp rett nedfor oss. Samtidig fikk vi melding  på samband at Ronny hadde gjort funn av den savnede og da var jeg bare 60 meter fra funnstedet. Ultra var i full fart på vei til den savnede og jeg løp gjennom krattskauen for å hjelpe til på funnstedet. Lykken var stor da vi selv kunne se at mannen var i live og i relativt god behold, og jeg fikk ihvertfall hjulpet til med å gi mannen vann og snakke med ham. For en glede å være med å redde liv :)! Her skriver Romerikes Blad om leteaksjonene: To menn funnet etter to leteaksjoner

Bjørnulvs X-kull 6 uker og vi har startet opptrening :)!

Hua, hvor fort tiden går!

Valpene vokser og hver dag blir de større, vakrere, modigere og finere. Det er en helt fantastisk firer-bande *sukk*. Det blir spennende å se hvem de reiser til og jeg håper valpekjøpere og valper blir gode venner og at det blir en god match :).

Ultra og jeg har begynt opptreningen tilbake i form og sist uke, i varmen, gikk vi faktisk flere mil :).

  • Mandag – startet vi pent med en 4 km tur i langsmed grusvei og litt rundt omkring i skogen. Ultra ble boende med valpene og mutter’n dro på NRH leteaksjon .
  • Tirsdag – tur på 5 km i nærområdet på Harestua med både Ultra og Terra.
  • Onsdag – tur til Fjellsjøen med Ultra og Terra, det ble 2,5 time og 12 km tur på begge to. Det var en varm dag så det ble innlagt bading på begge to.
  • Torsdag – hviledag på Ultra og NRH førstehjelpskurs på mutter’n.
  • Fredag – jeg hentet Ultra og på vei hjem badet vi i Harestuvannet.
  • Lørdag – Ultra og jeg gikk til Råsjøen, ennå varmere, men jeg hadde med mye vann og vi badet underveis. 10 km og 2,5 time på tur.
  • Søndag – svømming

I dag er det hviledag. Hun skal fortsatt være hos valpene sine, men hun har sovet hjemme hos meg i helgen. Jeg vet ikke hvem av oss som er mest glad for at hun er hjemme igjen, men det er ubeskrivelig deilig å ha henne hjemme igjen :). 

Leteaksjoner!

De siste ukene har det vært veldig mange leteaksjoner og utkall. Vi har vært på vei til flere aksjoner, både på Nesodden og på Kolsås. Utfallet av aksjonene varierer, noen har fått positivt utfall, og noen har dessverre vært negative. Jeg syns det er trist at noen velger å avslutte livet, men allikevel tenker jeg at det er godt for de pårørende å få et svar.

I går kveld var vi på leteaksjon på Bjørndal.  På aksjonen i går var det urbant søk i et boligområde og vi gikk patrulje i vår teig. Det var veldig mye forstyrrelser med mennesker, biler, flere katter og mye snø. Vi var i søk i nesten to timer. Jeg oppfatter at Ultra er våken og søker, hun fant en herrehandske i snøen og hun slår på ferske menneskespor i snøen, det er jeg fornøyd med. For søket igår skulle vi sjekke hager med uthus og boder, og det tar lang tid når man skal søke så detaljert. Etter to timer i søk syns jeg Ultra virket litt sliten og vi returnerte til KO etter å dekket mesteparten av teigen. Den savnede er fortsatt ikke funnet.

 

Innsatsen blant de frivillige er formidabel! På de aksjonene jeg har vært på stiller det mange mannskaper fra Norske Redningshunder, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Radio Relæ ligaen og selvfølgelig innsatsen fra politiet. De siste ukene har det vært både tre og fire utkall i uken og det er mange arbeidstimer i tillegg til å ha full jobb ved siden av.

 

Øvelse!

Onsdag i forrige uke var jeg med på øvelse i Bærum; en stor øvelse med Politiet i Oslo, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Radio Relæ ligaen og Norsk Redningshund Organisasjon. Veldig moro med flere caser; Stor øvelse i Bærum.

Klikk her for å se den fine filmen Stig har laget fra øvelsen!

Det var fryktelig kaldt, minus 15 grader, så Ultra måtte dessverre være hjemme. Jeg gikk sammen med Lisa og Mickey, og vi var i søk i godt og vel en time, rakk å bli både svett og sliten :). I teigen vår, ved Ila landsfengsel, var det veldig mye snø og på ett tidspunkt var det så mye snø at den eneste måten å komme seg frem på var å krabbe!

I vår case var den savnede sist sett i et veikryss og vi fulgte på ledelinjer med flanker i vår teig. Vi fulgte en sti som førte ned til en fóringsplass for rådyr, men der snudde vi for å hente truger. Mens vi krabbe-gikk opp til bilen for å hente truger ble den savnede funnet i god behold av Røde Kors :).

Det ble en veldig bra øvelse, jeg gikk bare som ekstra hundefører, men noen ganger kan det faktisk være godt å være to som følger med på hund. Mickey og Lisa er en rutinert ekvipasje som har gjort flere funn og det var moro underveis å diskutere plan for å gjennomsøke teigen. Jeg tenker at det kan være veldig nyttig å være to sammen på leteaksjoner innimellom.

Etter at øvelsen var slutt traff vi to veldig søte jenter, som hadde vært figuranter på øvelsen. De var veldig glade i schæfere og vi tok bilde sammen med jentene:

Leteaksjon på Kongsvinger

Ultra og jeg kom hjem fra Danmark sent tirsdag kveld og derfor hadde vi en litt slow start onsdag morgen. Og godt var det… Jeg rakk ikke mer enn å komme inn på kontoret og logge meg på PC’en før det gikk en alarm og det var utkall til leteaksjon. Denne gang var det utkall til Kongsvinger. Jeg fortet meg hjem, skiftet og hentet hund og beredskapsutstyr og var hundefører nummer to på plass i Kongsvinger.

Vi ble møtt av politiet som hadde lite informasjon å gi oss. En hundepatrulje fra Gjøvik politi og jeg reiste sammen ut til teigen vi skulle søke av. Min teig var parken i Kongsvinger, bygningsmassen rundt videregående skole og veier ned mot Glomma. Det var mye forstyrrelser med biltrafikk og skoleelever ute, men Ultra er påslått når hun er på jobb.

Den neste teigen vi fikk var et boligområde og et industriområde, men det ble ganske vanskelig å søke av. Noen hager var det mulig å komme inn i, men for det meste var det veldig mye snø overalt. Vi hadde som oppdrag å se etter spor i snøen i tillegg til å søke av de urbane områdene og det ble fortsatt søk i line.

Etter at Ultra og jeg hadde søkt av våre to teiger kom det melding om at den savnede var funnet; nedkjølt, men i god behold. Godt at det endte med positivt resultat :)! https://www.glomdalen.no/leteaksjoner/kongsvinger/politi/savnet-kvinne-funnet/s/5-19-429583

 

Julefeiring med trening :)!

Det beste med julen er jo at man får ekstra tid til trening :)!

Lille juleaften ble Ultra og jeg med NRH Oslo på trening i kolonihagen, og det var utrolig morsomt. Det er som en liten landsby med små hager og massevis av gode gjemmesteder. Trafikksikkert ettersom området er gjerdet inn og Ultra fikk gå et urbant teigsøk. Jeg fokuserte på å få gode meldinger på ukjente figuranter og på den første fig’en drar hun avgårde på fert og jeg får en god melding. På det andre funnet satt fig’en på baksiden av et høyt gjerde/vegg uten at fig’ så hunden. Hun ble litt usikker på meldingen, men Ultra er helt sikker på at det er fig’ så jeg ba fig’ om å belønne da jeg kom frem.

På andre økten ba jeg om å få skjult, men tilgjengelige, fig’er og at halsen skulle vare litt før de belønnet. Første fig’ satt skjult bak en mørk presenning og er vanskelig å finne. Ultra jobber godt med nese og da hun finner er hun helt sikker. Hun gir en god melding og får belønningen sin. Neste fig’ sitter inne i et drivhus med en liten luke i døren, og Ultra må jobbe på denne også for å finne. Hun halser bra og får belønning. Etterpå slipper jeg henne på et par ganger til på figuranten og da melder hun veldig bra. Det som var kult med det gjemmestedet var at fig’en var synlig gjennom glassrute, men helt utilgjengelig fordi vi lukket igjen døra.

Godt fornøyd med treningsøkten, så avsluttet vi med å gå en tur på Sognsvann. Tåkedis og fuktig vær, 0-føre og isete, men vi fikk oss en god tur :).

På julaften gikk jeg en lang times tur med Ultra før vi reiste i juleselskap. Jeg hadde hele dagen hatt en følelse av ta det skulle gå en alarm, og ganske riktig, kl. 16:30 ble det utkall til aksjon. Heldigvis rakk jeg bare å kjøre til Oslo sentrum før den savnede ble funnet og jeg og Ultra kunne feire julaften med familien :).

2. juledag ble det et møkkavær av dimensjoner! Regn, vind, vått, tåkete og skikkelig dårlig! Heldigvis fikk vi trene inne og jeg fokuserte på det samme som sist, at Ultra skulle få skjulte/tilgjengelige figuranter, at hun skulle melde helt til jeg kom frem, og at hun måtte halse en god stund. Det som er morsomt med den gamle skolen i Vestby er at trekken, og ferten, slår i alle retninger. Hunden må ha nesa på hele tiden for å finne fig’.

I første økt får hun fig’ inne på et klasserom, men trekken går opp langs taket og ned langs veggene og Ultra må virkelig jobbe for å lokalisere fig’en. Man kan se på søket hennes at hun går ned i finsøk og når hun finner så er hun helt sikker på funnet. Første fig’ finner hun inne i et skap, og hun halser delvis sittende oppå en madrass, skulle hatt film av henne. Veldig bra jobbet :)!

Neste fig’ finner hun sittende inne på et toalett, dodøren er lukket, men åpen på undersiden. Ferten går i alle retninger og Ultra må virkelig jobbe for å finne. Når hun finner fig’en er hun helt sikker i sin sak, men halsen er litt ujevn. Hun får belønningen sin og vi legger plan for neste økt.

I andre økten får vi et helt tomt lokale hvor oppgaven hennes blir å følge fert og melde. Da jeg kommer inn i oppgangen drar Ultra opp i andre etasje etter fig’ og hun løper videre inn i lokalet. Hun blir borte og det går ikke lang tid før hun melder. Denne gangen en veldig god melding, skråsikker på funnet sitt og halser lenge. Jeg får tid til å komme inntil henne og rose og først etter at jeg har fjernet meg får hun belønningen sin. En veldig god erfaring for henne.

Alt i alt en veldig bra treningsøkt for alle hundene i går, morsomt med juleferie :)!

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Hurdals dype skoger….

Rett før jeg skulle reise på jobb i dag, kl. 05:50 gikk alarmen og istedetfor jobbantrekk ble det ull og goretex. Ultra og jeg kledde på oss og satte kurs mot Hurdal, via Sessvollmoen, og kl. 07:15 var vi ute i søk. Vi fikk en teig som var både bratt og ulendt, i tillegg til en del elvebredder og myrer. (Heldig for meg at jeg er veldig nøye med å ta godt vare på fjellstøvlene mine!)

Etter 2,5 time i søk kom den gledelige meldingen om at den savnede var funnet i god behold, og jeg kunne reise på jobb :).

Morsomt at vi kom i avisen i dag da:  https://www.rb.no/forsvaret/sessvollmoen/leteaksjoner/befalselev-funnet-i-god-behold/s/5-43-659515

 

Snøvær!

Det er så utrolig flott i skogen når det endelig blir snø :)!

Mandag var det ganske frisk vind og det snødde litt. Perfekt kveld for å kle seg godt å gå ut å gå en lang tur. Ultra hoppet og spratt i snøen, hun blir som en liten valp igjen i snøen :)! Etter tur ble det sofastrekk med film på Netflix og en god kopp te. Jeg digger vinter :)!

Tirsdag ettermiddag ble det utkall til en leteaksjon i Maridalen. Den savnede ble heldigvis funnet i god behold så istedetfor leteaksjon ble tur i skogen med Pim & Co.  Det var nydelig i skogen, alt dekket i snø, lyst og fint, akkurat passe kaldt og fornøyde hunder :).  Vi får håpe det fortsetter å være snø en stund :).

 

NRH øvelse

Fredag kveld blir normalt tilbrakt foran TV-skjermen med litt god mat, men i går var det NRH øvelse og Ultra og jeg møtte frem i god tid på avtalt sted :). I Bærum var det is på bakken og ganske kaldt, stjerneklart og 3 – 4 minusgrader med et lite vinddrag.

Vi ble delt inn i lag og fikk beskjed om oppmøtested, og på case 1 var det en dame som var savnet. Hun var sist sett i et turområde hvor det også var mye industri og mye trafikk; ergo søk i line. Ultra var veldig påmeldt da jeg tok henne ut av bilen og før jeg begynte på min ledelinje søkte jeg av nærområdet ved bilen. Der gjorde vi funn av en gjenstand :). Jeg syns Ultra jobber godt, hun slår raskt på spor, men det er sylferske spor i snøen og helt naturlig at hun sjekker ut dette. Vi gikk videre ned mot elven. Patruljesøk og avsøk av et lekeområde for skateboard. Jeg prøvde å bruke vinden så godt som mulig, og Ultra er påmeldt hele veien. Det er veldig mye forstyrrelser av fotgjengere så det var ikke noe enkelt søkeområde.  Den savnede ble funnet i naboteigen.

Som lag ble vi raskt enige om søkeområde og vi kom raskt i søk. Vi kommuniserte godt på samband og holdt hverandre oppdatert underveis. Jeg syns vi gjorde en bra jobb.

I case 2 var det et nytt fabrikkområde med elva og branntomt som avgrensning, to savnede. Laget brukte litt mye tid på å dele inn området, men da vi kom i søk var vi raske. Vi søkte av hvert vårt område og møttes i bakkant av teigen uten funn. Da bestemte vi oss for å bytte teiger og Ultra og jeg fikk elvebredden nedover. Det var mye tråkk i området fordi det var et lag som hadde vært der før oss, så Ultra hadde mye å jobbe på. I tillegg ble vi litt forstyrret av den hundeekvipasjen som søkte overfor oss. Jeg valgte å stramme lina til Ultra og gå lenger ut på elvebredden selv. Ultra ble bedre konsentrert og jeg lette etter spor i snøen. Ultra finner setet for hvor figuranten hadde vært i forrige case, og vi fortsetter et lite stykke. Hun finner figurant på overvær og snuser rundt fig. før hun bestemmer seg for å melde.

Den andre figuranten ble funnet på toppen av en container rett ved siden av der vi parkerte bilene våre. Det var en feil av laget at vi ikke søkte av nærområdet først. God læring for mitt vedkommende; Ultra jobber godt, men kan bli forstyrret når vi jobber veldig tett. I tillegg god læring for laget at vi ikke diskuterer så mye og at vi søker av nærområdet først.

Case 3 var oppe ved Jordbru skytebane hvor to damer var savnet. De to andre på laget var godt kjent i området og søkte av skogsområdet ut fra vei og nordover, mens jeg skulle ta veien og flanken. De andre kom i søk og jeg holdt an litt for å slippe de foran meg. Tok ut Ultra av bilen og hun slår veldig tidlig på et spor. Jeg trodde at det var sporet til den andre hundeførern på laget og gikk tilbake til veien, holde seg til opprinnelig plan :). Jeg går noen få meter nedover veien og Ultra forteller meg helt tydelig at her er det folk. Hun er veldig sikker når hun går patrulje og finner og jeg slipper henne. Hun koster avgårde og det går bare noen få sekunder før jeg får melding. Klar, tydelig og vedvarende hals helt til jeg kommer frem :).

Etter funnet fortsatte jeg nedover veien til «flata» og søkte veien på andre siden på vei opp igjen. Det irriterte vettet av meg at jeg ikke hadde søkt godt nok i nærområdet så jeg rakk å sveipe over parkeringsplassen før vi måtte avslutte søket. Viktig læring, det var min jobb, og jeg skulle selvfølgelig prioritert det først!

Laget finner ikke den siste figuranten; vi fikk en time på å finne begge de savnede.  Den andre figuranten lå ganske langt ut i nordre avgrensning, men vi var ikke helt der ute. Viktig læring til laget å høre etter hva som blir sagt. I tillegg kunne vi vært mye raskere ut i søk.

Totalt sett syns jeg at øvelsen var veldig lærerik. Jeg må huske på det jeg skal gjøre og ta ansvar for min jobb. Jeg fokuserte på å komme raskt i søk, søke rett ut fra bil og å holde meg til opprinnelig plan.  Bruke hunden som verktøy, bruke vinden og lese hund og det syns jeg vi gjorde bra; vi gjorde funn på alle casene :). Men det er selvfølelig alltid rom for forbedring. I kampens hete er det fort å ta  litt ugjennomtenkte beslutninger og bli litt hektisk av tidspress. Læringen er at det er utfordrende å samarbeide tett, dele søksområde og søke tett på andre ekvipasjer.