Opptrening… igjen….

Ultra er mye bedre av skadene hun pådro seg etter fallet for to uker siden og sist onsdag tok jeg henne med til dyrlegen for nye prøver og sjekk. Det viste seg at alle blodverdiene var gått i riktig retning og verken lever eller milt var forstørret. Da veterinæren sjekket magen hennes viste hun ikke tegn til å stramme buken eller ømhet så hun tar trolig ikke smerter. På bakgrunn av dette fikk vi lov til å begynne å gå tur, i bånd, og svømme. Alt med måte og unngå trapper og hopping.

Så derfor er vi nå igang med forsiktig trening, det er så utrolig herlig :)!

Lørdag var vi på trening med Bjørnulvsklanen, flere valper og voksne hunder. Ultra fikk både kjørt markeringer og feltsøk også avsluttet vi med svømming. Det ble en fin dag :)!

I dag har vi kjørt et par økter med lydighet, fvf, stå under marsj og sitt og bli, samt mye kontakt. Det var faktisk morsomt å trene så det skal vi gjøre mer av. Avsluttet med en tur i skogen på en time før det begynte å sprutregne! En fin helg og vi er i gang igjen :)! *lykke*

 

Ultra er skadet og valpene er 8 uker!

msgr_photo_for_upload_1528058085363-jpg_1528058109940.jpegUltra ble skadet sist søndag! *trist*

Jeg var ute med henne en liten tur, etter leteaksjoner på lørdag og tur til valpene tok vi det med ro søndag formiddag. Jeg tenkte at Ultra skulle få ha melding på gjenstand slik at hun fikk brukt hodet sitt litt og la ut et par gjenstander til henne. Tok henne ut av bilen og startet henne i patrulje og på første gjenstanden leter hun og melder. Jeg belønnet raskt atferden og vi gikk videre til neste gjenstand. Ultra er ivrig og påslått, som hun alltid er, og da hun får gjenstanden i nesa vender hun opp mot vinden. Jeg gjør som jeg pleier, sender henne på gjenstand, men før jeg rekker å tenke ser jeg at hun tar sats og hopper over muren hvor gjenstanden ligger! Det er 2,5 meter høyt med mur på andre siden!

Etter dette går alt veldig fort og veldig sakte på samme tid! Jeg løper rundt, hører et smerteskrik, og skjønner at dette gikk veldig galt. Kobler henne og går/løper til bilen, sjekker slimhinnene hennes og kjører til Oslo Dyrehospital så fort jeg tør. Ringer underveis og de venter på oss da vi kommer, Ultra går i sirkulasjonsjokk i det vi kommer inn døren. Hun blir umiddelbart lagt på drypp og smertestillende og etter en times tid kommer hun til seg selv igjen. Hun har veldig svak puls, men veterinæren bestemmer seg for å ta ultralyd av buken. Den viser blødninger og væske i buken, men det ser ut til at noen vitale organer er intakt. Dessverre har milten fått kraftig slag og blødningene kommer antatt fra milt. Veterinæren opprettholder væskebehandling og utover kvelden kvikner Ultra litt til. Hun blir værende over natten og jeg henter henne mandag formiddag. Beskjeden er totalt ro i to uker og tilbake til kontroll. Hun får morfin og skal ha medisin hver 12 time.

Tirsdag og onsdag er jeg på jobb og Ultra ligger i bur, jeg ser til henne hver time. Onsdag kveld hører jeg at hun sier «Au» når jeg løfter/holder henne ut av bilen og da får hun trolig en ny blødning. Hun spiser ikke mat onsdag kveld eller torsdag morgen og jeg drar rett til veterinær. Etter ankomst blir hun litt kjekkere og nye blodprøver viser at det er fortsatt væske i buk, men blodprosenten stiger og antall hvite blodlegemer synker. Det er ett godt tegn. Så nå er vi hjemme….  Har håndmatet henne i tre dager, men igår viste hun tegn til matlyst. Vi blir værende her i ytterligere et par dager, men jeg syns hun er litt kjekkere. Diagnosen er miltruptur og traumatisk skade og hun skal fortsatt ha ro. Vi skal tilbake på kontroll om en drøy uke. Hvis hun blir verre må vi rett tilbake til veterinær, det er fortsatt fare for blødninger fra milt.

Jeg fikk besøkt valpene på onsdag mens Ultra var i bilen og da fikk jeg sagt ha det til alle de små søte nøstene. Det har vært en stor opplevelse å få være med på hele kullet og jeg gleder meg til å følge alle de små videre. Heldigvis flytter de ikke så langt unna så jeg håper vi ser dem ofte.

20180606_191009

Jeg måtte lage en liten avskjedsfilm til dem: https://www.youtube.com/watch?v=mYkygxUvB14&feature=youtu.be

Ultra er drektig!

Denne uken ble det verifisert at Ultra er drektig :)! Hun var på Veterinærhøgskolen på tirsdag og vi fikk bekreftet at hun er drektig og skal ha valper i april. Her skriver oppdretter om valpene: https://bjornulv.wordpress.com/2018/03/15/nytt-kull-pa-gang/

Jeg syns det er utrolig moro at hun skal ha valper, vinterferien i Danmark ble vellykket :)!

Ultra er i fin form, hun har gått opp litt i vekt, og i følge oppdretter følger hun drektighetskalenderen som  normalt. Hun har fått trene og vært fysisk aktiv inntil de siste ukene. Det er noen  hensyn man må ta med drektig tispe og de første ukene var vi ikke sammen med andre hunder for å unngå infeksjoner eller smitte. Vi har vært på et par leteaksjoner og vi har gått mye på tur, men siste skitur var for mer enn tre uker siden. Etter dette har Ultra fått lov til å trene litt innendørs, men nå med mye lavere tempo og aktivitet enn tidligere. Ettersom det ble veldig kaldt ute har Ultra vært lite ute den siste tiden så jeg tror nok hun syns det er litt kjedelig å være gravid :)!

Ultra har vist tydelige tegn på drektighet lenge, men det var flott å få det bekreftet. Jeg er veldig glad på Tor sine vegne og jeg håper det blir et godt kull med sunne, friske valper. Nå skal vi forsøke oss ut en tur i solen etterhvert, det er nydelig vær ute :)!

Mer info om kullet på working.dog

Vinterferie i Danmark!

Forrige helg reiste Ultra og jeg til Danmark på en liten vinterferie :)! Vi kjørte tidlig lørdag morgen til Gøteborg, tok fergen til Fredrikshavn; Ultra lå i bilen på bildekket mens jeg shoppet og spiste frokost på fergen.  Etterpå kjørte jeg fra Fredrikshavn til Esbjerg, gjennom nesten helle Jylland :)! Vi kom frem på ettermiddagen og da var det deilig for Ultra å få løpe på gresset og gå en god tur :)!

Søndag morgen skulle vi være med danskene på trening og gledet oss veldig. Våknet til 20 cm nysnø og slushføre, som danskene kallte for Lort-vejr! *ler*. Ultra fikk vist seg frem også på en liten treningsøkt. Hun fikk et lite felt inne i skogen, og hun fikk også et raskt overværssøk med en melding.

På mandag gikk vi lang tur på stranden i Esbjerg. Det snødde og haglet, blåste 18 meter/sekund og var et skikkelig møkkavær :)! Etter turen ble det tid til å shoppe litt og jeg fikk handlet både vin og dansk sjokoladepålegg :)!

Tirsdag satt vi nesen hjemover, og kom hjem til Norge sent tirsdag kveld. 152 mil på fire dager kjennes i kroppen! Men det ble en utrolig hyggelig tur og et deilig avbrekk fra hverdagen :).

Her er et par snutter fra turen:

Gangster på trening!

Tur til Danmark!

 

 

 

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Hell i uhell!

Tirsdag i forrige uke reiste vi avgårde til runderingsterrenget og målet var fortsatt å jobbe med flyt og langt ut på andre siden etter funn. I første økten gikk det egentlig veldig bra. Jeg satt igjen Ultra langt ute, gikk tilbake i terrenget, inn til midtlinja, fremover på midtlinja og ropte på hunden. Hun kommer i en helvetes fart, passerer og får funn på motsatt side. Etter funnet startet jeg henne fra utgangsstilling fra midtlinja og hun drar ut i terrenet med stor tro og iver.

I andre økten hadde vi tenkt å gjøre det samme, tomslag, og funn på andre. Setter igjen vesla i skogen og går inn til linja, roper og hun kommer i en helvetes fart! Og ja, hun går jævlig hardt! Det går ikke mer enn brøkdelen av et sekund før jeg at dette gikk innmari gærnt for jeg hører hunden skrike! og sånn som hun skriker!!! Herregud, hele Østfold står og rister!!! Jeg fikk tak i henne og klarte å få henne til å slutte å skrike så Cathrine og Odd Erik fikk sjekket benet hennes. Hun blør fra kneet og trekker det helt opp under buken, er tydelig smertepreget. Fy fillern så redd jeg ble!!!! Jeg var helt sikkert på at hun hadde tatt korsbånd og leddbånd og at kneet var ødelagt. Ringer veterinæren min som sier at vi må dra til Jeløya, som er den nærmeste dyreklinikken, ettersom kneet hovner opp og det tydelig haster.

Røntgen på Jeløya viser heldigvis at korsbånd trolig ikke er skadet, men hun har en flenge i venstre kne og må sys. Hun blir sedetert og sydd i to lag og er rimelig groggy. Smertestillende og antibiotika og rett hjem i sengen… Etter to dager vises ingen bedring og fredag drar jeg til Oslo Dyrehospital med hund som har hovent kne, væskeansamling og betydelige smerter. Det viser seg at antibiotika ikke har begynt å virke ennå, men hun blir grundig undersøkt og vi reiser hjem med håpet om at hun skal bli bedre.

Lørdag morgen våkner vi til en sprekere vesla som har sovet rolig gjennom natten og hevelsen er på vei ned, yeah :)! Lutter smil og glede :)!

Vi går asfaltspor i helgen og igår kveld gikk vi spor i skogen. Ultra er mye bedre, belaster benet fint og alt ser ut til å gå bra. I morgen skal vi ta stingene hos veterinæren så det blir spennende å høre hva de sier. Det så svart ut i forrige uke, og jeg var veldig lei meg når hun ble skadet, men nå ser det ut til at hun blir helt frisk igjen :). Fineste Lynvingen *hjerte*.

Treningshelg!

Vi har trent og hatt det morsomt i helgen :). Både hund og fører har fått litt nye utfordringer i form av ukjente oppgaver og det har vi godt av.

Lørdag fikk vi en ukjent oppgave med feltsøk og en figurant i teig. Feltsøket løste vi bare så som så, lage en plan, ha gode startprosedyrer, gjennomføre…  Mye å lære seg, mye å ta inn og selvfølgelig mye og erfare. Det som er moro er at hunden min jobber, selv om fører mangler en plan og ikke er helt konsekvent :).

I tillegg jobbet vi med melding på utilgjengelig figurant og melding på gående figurant. En veldig bra treningsøkt :).

Søndag fikk vi ukjent oppgave inne i et helt nytt bygg, fokus på å melde på utilgjengelige figuranter. Dette syns jeg vi løste bra, Ultra finner og melder, og blir sterkere og sterkere i meldingene sine :).

Vi kjørte en case for Odd Erik i dag, så vi var tidlig ute å la spor, veldig moro å finne på litt for andre :). Jeg startet dagen igår på treningsstudio og var bare litt støl i dag! Fint å starte med litt aktiv sporlegging :)!

Ikke fullt så fornøyd med at Ultra er løs i  magen – igjen! Så imorgen bestiller jeg time hos veterinæren. Nå må vi få tatt blodprøver og få orden på magen hennes. Jeg mistenker en betennelse og behov for antibiotika :(.

Ultra er frisk igjen :)!

Herremin så dårlig denne jenta blir når hun først blir syk! Denne uken ble det mye nattevåk og vasking av både bil og hus :(.

Det hele startet egentlig på fredag da jeg passet valpen og hadde en liten ulykke med en lynrask, sulten, sort schæfertispe :)! Jeg snudde ryggen til i to sekunder og på den lille tiden forsvant 1,5 kg valpefor! Lørdag kveld ble vesla dårlig med løs mage, ikke så rart, og dette bare fortsatte utover søndag. Søndag kveld ble hun veldig mye dårligere, kastet opp og hadde blodig diaré og dette fortsatte utover kvelden. Ultra fikk ikke i seg noe væske, fikk bleke og klebrige slimhinner og det bare rant blod fra rompa hennes! Hun sovnet etterhvert, men midt på natten våknet jeg av at det bare fortsatte å sprute rent, friskt blod ut av henne og da dro jeg til Veterinærhøgskolen. Vesla var skikkelig dårlig og slapp og det ligner ikke henne.

På Veterinærhøgskolen ble hun lagt på væskebehandling og antibiotika og på ettermiddagen hadde hun kommet til krefter. Hun syntes ikke det var så kult å være pasient og var nok både fortvilet og engstelig, men hun holdt på maten og var piggere så vi ble enige om at jeg skulle hente henne. Da jeg kom til Veterinærhøgskolen stemte ikke kart og terreng helt overens. Vesla hadde fortsatt blodig diaré og og jeg nektet å ta henne med hjem. Ny veneflon og jeg måtte gå fra henne igjen. På kvelden var det ikke tegn til bedring og samme status morgenen etter. I løpet av natten hadde hun hatt mange blodige avføringer i buret og hunden var blodig nedover den ene labben. Helt tydelig at veneflonen har falt ut og at væsken bare hadde gått rett i huden. Ikke fornøyd med den behandlingen vi har fått.

Jeg dro ned og hentet henne og dro rett til Aktiv Dyreklinikk på Åneby for å få hjelp der. Nå fikk hun en ordentlig undersøkelse med nye røntgenbilder og full undersøkelse av tarm og mage. Jeg fikk med meg både kontrastvæske, antibiotika og våtfór og tok med meg hunden hjem. Endelig fikk veslemor slappe av og sove og det trengte hun!

Tips fra oppdretter; gi Imodium, loff og fiskeboller og det gjorde jeg, med resultat at magen endelig begynte å stabilisere seg. Onsdag kveld var vesla i mye bedre form og nå er hun tilbake og fit-for-fight.

Så da har jeg lært at jeg ikke skal ha fór tilgjengelig for hunden min, bruke den lokale veterinæren og at Imodium innimellom gjør underverker. Dyr læring!