Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Bestått UHP prøve :)!

I går fikk Ultra en ny tittel i navnet sitt, så nå heter hun BH AD Bjørnulvs Ultra :).

2 mil på sykkel sammenlagt, dvs. at jeg brukte kickbike da; ikke vanlig sykkel :). De to milene blir delt i 8 km x 8 km x 4 km og det er to pauser underveis, hhv. på 15 og 20 minutter. Man skal holde et tempo på 12 – 15 km/t og det var en som syklet først slik at vi holdt riktig fart. I tillegg er det vesenstest først, presentere seg og hilse på dommeren og lese av chip’en så man har med seg riktig hund :). I mellom hver økt er det sjekk av poter og til slutt var det en liten lydighetsøkt for å vise at hunden fortsatt er på nett etter å ha løpt langt.

Vi syklet på Lillestrøm og det var fire ekvipasjer som startet. De tre andre hadde vanlig sykkel så jeg var den eneste med kickbike. I første økten lå Ultra og jeg først og jeg regnet egentlig med at hun ville komme til å dra på litt, men hun ble mye mer opptatt av hva som skjedde med hundene bak så jeg måtte virkelig «kicke» for å holde farten oppe. Det blåste mye energi på de første 4 km før vesla skjønte at hun skulle fokusere fremover og løpe i jevnt tempo :)!

I den neste runden la jeg meg bakerst fordi jeg tenkte at vi kunne få litt drahjelp av de som lå foran, men sånn ble det ikke. Ultra syns det var fint å jakte på de andre, men så fort vi tok de igjen og jeg bremset for at vi skulle holde avstand til de foran så slakket hun på tempoet. Det som fungerte best var at hun løp ved siden av meg i slakk line, også brukte jeg beina og «kicket» meg gjennom 8 km.

I siste runde startet Ultra fint, men hun begynte nok å bli litt småsliten så det ble mye kicking fra meg for å holde tempo oppe. Ultra hadde ingen problemer med distansen, men jeg fikk ikke den drahjelpen jeg trodde jeg skulle få. Resultatet var at jeg fikk en skikkelig treningsøkt og både legger, lår og rompe var ferdig trent etter 2 mil :)!

Alle potesjekker og lydighetsøvelsen etter prøven gikk strålende og da hadde vi plutselig bestått Utholdenhetsprøven. Nå heter hun altså BH AD Bjørnulvs Ultra :).

Mye trening!

Hele forrige uke ble tilbrakt på Sølen, på kennelsamling med Bjørnulvsklanen. Vi runderte hver dag og hadde en trivelig samling.

Dagene går med til trening, løpetrening, runderingstrening, sove, jobbe, sove, runderingstrening, løpetrening…. Jeg prøvde å lage en liten oversikt til meg selv over hva, hvor, når har vi trent osv., og det var egentlig veldig enkelt. Trening  5 – 7 ganger i uken, men med innlagte restitusjonspauser hvor vi gjør ingenting. Og da mener jeg ingenting :). Det er så mye trening at jeg merker at jeg trener for å godkjenne; ikke fordi det er gøy å trene hund. Også er selvfølgelig bildet litt mer nyansert enn som så. Noe er veldig morsomt, og noe er bare fordi jeg må. Jeg har snakket med noen flere som sier at det er helt normalt å tenke sånn på vei til godkjenning. Man føler at man aldri får trent nok, og samtidig at man føler at man ikke gjør noe annet enn å trene.

Innimellom alle runderingsøktene har vi vært på A-tren med instruktører og dommere i NRH Oslo. Der har vi prøvet oss på praktiske caser og fått gode tilbakemeldinger.

Forrige uke forsvant i jobb, runderingstrening og mere løpetrening. I dag har vi også rundert…

Status rundering nå; hun kommer igang fint, har satt ned tempoet og stopper ikke. So far, so good :). Vi runderer ikke de lange 800 meterne, har kjørt inntil 400, men det er bare halvveis. Trene på…….. Puh….

Orientering og rundering!

Ikke så mye mer å si…. Vi runderer og orienterer og runderer og orienterer….  Og det er det vi gjør :).

Det er mye å gjøre på jobben, ny jobb og ganske sliten i hue når dagen er ferdig. Sper på med ut på tur i terrenget, med joggesko, kart og kompass :). I helgene blir det rundering og rundering og ennå mer rundering. Det går litt opp og litt ned :).

Spor og rundering – tidlig i sesongen!

Forrige uke ble litt stille og uten trening. Jeg begynte i ny jobb og må innrømme at det tok mye av kapasiteten min.

Vi kjørte en liten sporøkt på asfalt på tirsdag, men det blåste hatter og høy så gjenstander og spor blåste veggimellom. Jeg jobbet med startene våre. I fjor startet hun eksplosivt og helt ukontrollert og jeg ser det samme mønsteret nå. Vesla er rimelig sporsugen og når jeg sier spor er det som om en katapult starter og kjører på! De to første forsøkene var lite vellykkene, her la jeg henne ned i dekk mens jeg satt på line, men det koker over i hodet på vesla. På tredje forsøk tok jeg henne på fot og satt henne i sitt og da var hun litt roligere. Ga spor kommando og hun eksploderte over sporet. Jeg gikk over og satt på fra andre siden og det samme skjedd igjen…  På tredje forsøk tippet nesa ned da jeg kommanderte og da!!!  fant vi sporet :)! Nå ble hun mye mere fokusert og rolig og resten av sporet ble veldig bra :).

I går var vi på trening og runderte igjen :). Vi måtte kjøre et stykke for at det skulle bli bart og fint, men langt nede i Syden i Østfold, var det flotte forhold :)!

Vi startet første økt med funn på første slaget også noen tomslag før funn igjen. Passeringene gikk sånn noenlunde greit og hun gikk fint ut, med både dybde og fokus. Men så begynte motivasjonen å dale og da skjønte ikke vofsa helt hva hun skulle gjøre, og det gjorde vel egentlig ikke hundeførern heller….  Det virker som om hun ikke går langt nok ut på slag etter tomslag, og det kan også se ut som om hun ikke leter godt nok.

I neste økt var planen å sette henne igjen langt ute, la henne passere også få funn ut på neste slag. Det fungerte fint på de første slagene, men vi fikk igjen disse stoppene som om hun ikke skjønte hva hun holdt på med. Merkelig. Når hun sitter ved siden av meg og ikke reagerer på runder! kommandoen engang blir jo ikke jeg noe mindre usikker…  Vi kom oss igjennom økten på et vis. Etter å ha gått noen slag måtte jeg pushe lenge og vel før hun gikk ut på et par av slagene, men da var det figurant ute så hun fikk funn. Neste økt blir det fokus på jakt på fig’ og opp i belønning. Vi skal få det til :)!

I dag har vi jobbet med spor i skogen. Planen i dag var også å jobbe med starten og første spor var kort, times liggetid, på mosebunn. Satt vesla ned i sitt og hun var faktisk ganske rolig. Jeg sa spor og hun tippet nesa rett ned, men gikk over sporet så vi gjentok prosedyren. Da slo hun på spor og klinte til i lina. 60 meter inn i skogen og rett i gjenstand. En grei start på treningen.

På neste spor gjorde jeg det samme, men her koste vesla over. Nå var hun ferdigladet!!! Hadde skjønt at det var spor vi skulle gjøre så hun kastet seg inn i sporet på andre forsøk og dro avgårde. Dundret over gjenstanden (som egentlig skulle markere en slutt før nytt spor…. ), og raste videre over grus, gress, snø og is og inn i skogen igjen. Jeg lot henne få gå og hun hadde stålkontroll på hele sporet. Gikk ca 300  meter og rett i markering på sluttgjenstanden. Joda, vesla kan gå spor og hun er godt nok motivert *ler*!

Jeg la opp et par sporoppsøk til og denne gangen hadde jeg bedre kontroll. Hun dempet forventningene noe og var ihvertfall roligere i starten. Jeg syns det gikk bedre etterhvert. På siste sporet lot jeg henne få 10 meter sporoppsøk og da gikk det veldig bra. Rolig og fattet og slo på sporet, gikk i et nydelig tempo med stålkontroll. Det var ikke langt spor, men nå gikk hun i det tempoet som jeg vil ha henne i. Markerte gjenstand og fikk storveis belønning :). Jeg opplever at det gikk litt fremover idag så da får vi bare trene på :).

Innlæring av passiv markering.

Sist uke startet vi med innlæring av passiv markering. Passiv som i «ikke ta i kjeften, men peke på gjenstanden med nesa!» :).

Helt fra kennelsamlingen sist høst har vi jobbet etter den metodikken som vi lærte der med å bygge opp forsterker, skape toleranse for forsterker, søksutvikling og nå altså passiv markering. Etterhvert skal dette nå bli passiv markering på gjenstander, både i sporet og i feltet. Jeg har valgt dekkmarkering som passiv markering,

Vi har bygget forsterker og jobbet med at hun skal komme inn til meg med kongen. Vi har en god slipp-kommando, enn så lenge….., og frøkna har god toleranse på kongen, dvs. hun tar den ikke før hun får tillatelse. I tillegg har jeg jobbe litt med dekkmarkering for flere måneder siden, men nå var det altså på tide å ta frem kunnskapen igjen.

Jeg startet først med å legge ut kongen mens frøkna sitter i sitt-og-bli, og fører henne frem til kongen i line. Det blir litt kamp i lina så Tor foreslå at jeg skulle legge kongen inn til en vegg og da gikk det opp et lys for både meg og frøkna. Hun hadde ikke så stor fart også kommanderte jeg ligg når hun kom frem til kongen. Hun legger seg fint, og rører ikke kongen, men fortsatt så ble det litt mye tvang i handlingen.

10842133_10152649061642441_2989101653626744970_oPå lørdag var vi på trening på Lekeland igjen og da fikk Ultra et overværsøk med to figuranter. Veldig fornøyd med vofsa :)! Hun bruker litt nese ned og leter etter spor før hun kjenner igjen øvelsen og løfter nesa. Får fert av første figuranten og følger opp og finner figuranten 60 – 70 meter fra meg.

Samme skjedde med figurant nummer to. Hun drar avgårde på fert, følger opp og får funn. Går rett i belønning og har det moro hos fig. Flinke jenta mi :)!

Etter søket gikk vi over til markeringstrening og nå fikk vi god progresjon i øvelsen. Fikk hjelp av hjelpefører til å holde på kongen slik at vesla stoppet før kongen og la seg ned, belønnet med kongen. Gjentok øvelsen mens hjelpefører satt på huk, reiste seg opp i stående også tilslutt fjernet seg helt. Gjorde også øvelsen med at jeg satt igjen Ultra i sitt-og-bli så det var jeg selv som satt som «hjelpefører». Jeg hadde også sittende og stående før vi fjernet meg helt og kongen lå helt åpen. Sendte Ultra i søk og hun ligger ned rett foran kongen. Holder markeringen mens jeg kommer inntil, står over henne, klapper henne og belønner. Veldig godt fornøyd :)!

Treningstur til Kristiansand :)!

I helgen var Salto og jeg i Kristiansand sammen med kullsøsken og kullmor :)! Vi var der for å trene og besøke Torhild og Caos, også ble det masse tid til sosialt i tillegg :)! Torhild bor ytterst ute i havgapet på Flekkerøya utenfor Kristiansand, en perle av ett sted. Vi bodde ca 1,5 meter fra vannkanten i ei lita sjøbu’ :)!

Fredag kjørte jeg en tur innom «hytta» i Risør så Salto fikk seg en god tur før han skulle bo i bilen. Det er ikke vår hytte lenger, den ble solgt for noen år siden, men det var utrolig koselig å rusle rundt på gamle trakter. Litt vemodig å besøke sin gamle hytte, men den ble godt tatt vare på :).

Lørdag var det rundering. Salto fikk sin tur i ny løype og med nye figuranter og startet veldig bra. Etterhvert ble mutter’n ganske utydelig for guttungen så han måtte klare seg sjøl i runderingsløypa og det er ganske urettferdig! Stakkars Salto gjorde så godt han kunne, men mutter’n gjorde en dårlig jobb med både motivering og passering!!! Sååå utrolig teit!!! Jeg vet jo at jeg ikke gjør jobben min, men klarer liksom ikke å rette det opp. Jaja, noen treninger skal ikke gå fullt så bra :)!

Søndag var vi på Møvik fort og jeg la ut et spor til Salto på ca 600 meter. Det ble litt forskjellig terreng, lyng, myr, skog, grus og fjell. Vi fikk en veldig god start, gikk tilbake til sitt ved sporstart, og Salto dro avgårde. De første par-hundre meterne gikk for fort, men etter det gikk det veldig bra. Salto gikk på et par sportap og skjønte at han måtte være litt grundigere og både i kryss, passering og kryssing av vei gikk han kjempebra. Plukket alle fire gjenstander + slutt, veldig fornøyd med sporet faktisk :)!

Søndag kveld satte vi kurs mot Jessheim igjen, mange timer i bilen for å trene, men det var en veldig hyggelig tur. Noen bilder ble det, men kun med mobil. I tillegg tok Steinar Kjelland masse bilder med sitt kamera og jeg anbefaler at dere besøker web’en hans og link til bilder :). Jeg har lånt noen av bildene hans og håper han tilgir meg :)! Sjekk web’en her: http://www.bruksleon.com/. Og link til bildene her: http://www.flickr.com/photos/14030068@N04/sets/72157642735989633/.

Bilder fra Steinar:

 

Et par bilder fra helgen;

Vi takker av 2013 :)!

20130716_125459Et langt år og en lang sesong begynner å nærme seg slutten.
2013 har vært et år med mye trening og Salto og jeg har lagt et godt grunnlag for neste år :). Vi har kommet ganske langt på LP øvelser, vi har jobbet bra med spor og begynner også få et greit tak på runderingen.

Hva gjorde vi i 2013?

De første månedene på året brukte vi til å trene fysisk, det var masse snø og vi hadde mange flotte skiturer på fjellet og i nærområdet :).

Vi har også startet såvidt i konkurranseringen og besto Ferdselsprøven i april, startet i LP1 i mai og september. Vi har også bestått NRH Appellen, NRH Feltet og NRH Ukas arbeid B og B-sporet. (Runderingsprøven er ennå ikke bestått, men den har vi fått utsettelse på fordi Salto fikk Fulunkulose på labbene).

Vi har vært på mange kurs og samlinger med Bjørnulvsklanen og NRH, og det jeg setter aller høyest var sporkurset i mai i år. Fokus var spor på hardt underlag og et var en utrolig bra helg!! Lærerikt, spennende, mye trening og en super instruktør :). Tusen takk til oppdretter Tor :)!

NRH Hovedkurset i august var også en superbra treningsuke for vårt vedkommende. Salto beviste igjen og igjen at han jobber hardt og er toppmotivert til tross for at det var langt over 25 varmegrader hver eneste dag. Salto er alltid beredt og har en kapasitet som virkelig imponerer meg. Vi gikk spor, runderte, meldte på gjenstander og gikk teig, fant igjen en tapt radio og kom på forsiden av Redningshundens sommerutgave :).

Høsten har vært preget av fokus på rundering og jeg har fått veldig mye god hjelp av treningskompiser i Bjørnulvsklanen. Salto og jeg begynner å få taket på runderingsøvelsen. Fantastisk artig å jobbe med en hund som er så sugen på finne figurantene :)!

I våres var jeg instruktør på et sporkurs i klubben, og dette ga mersmak ift. instruktør-rollen. Jeg har derfor begynt på Instruktørkurs i Oslo Hundeskoler og har praksis på kursplassen et par kvelder i uka :).

I juni fikk vi en hund til, da kom Skrullemor til oss :)! Egentlig bare som fosterbarn, men det ble veldig permanent :)! Fineste jenta :)! Bjørn-Erik eier Skrulla og de er blitt et godt team. Spennende å se om de kommer til start i 2014 :).

Så hva skal vi gjøre i 2014 da?

Først og fremst skal vi gjennomføre noen påbegynte oppgaver; Instruktørkurset, NRH B-rundering og mørkerundering.

Ift. NRH er jeg usikker på om vi kommer til godkjenning i 2014. Jeg vil gjerne, men Salto er fortsatt veldig ung så det kan hende vi må vente ett år til. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg må ha noen mål å jobbe mot. Det er ikke noe moro å trene hvis vi ikke har noen helt konkrete mål. Da blir treningen tilfeldig og lite målrettet, og for meg ganske meningsløs. Hvis vi ikke er klare for A-godkjenning må vi ihvertfall finne noe annet å gjøre. Da blir det start i LP med fokus å få opprykk, og prøve oss på å starte i bruks, både NBF og RSP er fristende. Vi får se da, vi finner nok på noe :)!

Takk for det gamle :)!

Klubbmesterskap i Bruks

2013-11-14 21.40.52

I dag har det vært klubbmesterskap i Bruksen og vi fikk en veldig hyggelig kveld :)!
Mange flinke ekvipasjer som stilte til start, men jeg var skriver for dommern så jeg fikk ikke stilt selv. Vi kunne nok ha stilt i rookie-klassen, men det blir mye å administrer egen hund, skriving, poengutregning osv.

I Bruks’en er man ikke veldig begeistret for lyd så jeg tror Salto og jeg må tenke litt annerledes før vi melder oss opp til Bruksprøver :P!

Gratulerer til klubbmesterne med god innsats :)!

Roadtrip, felt-trening og elveblest!!!!

Uff, er det ikke det ene så er det andre!!!

Tok med Salto på morgenturen i dag og fikk en fin miljøtrening på barneskolen med mange barn som ville hilse på han. Det er god Ferdselsprøve å gå på gangveien akkurat da skolebarna begynner på skolen, masse barn, sparkesykler, vanlige sykler og barnevogner som passer på alle kanter :). Salto tar det hele med ro og går pent ved siden av meg og vi stopper for å hilse når barna spør om de kan klappe. På vei tilbake hadde han en diger stokk i kjeften og mange barn syntes det var stor stas med den store pinnen. Salto bærer og er stolt som en hanekylling og vi møtte flere barn som visste at det der var schæfer. En liten gutt som bøyde seg ned, sjekket understellet og erklærte høyt og tydelig for kompisene sine: «Ja, det er en guttehund!»:) 🙂 :).

Da vi kom hjem spiste Salto mat og jeg la merke til at han var veldig rød rundt øynene. Tenkte at jeg skulle dryppe øynene hans, men ila. en halvtime var øynene sprenghovne og snuten likeså!!! Han klødde som besatt og da jeg undersøkte buken hadde han store blemmer under magen, på tissen og på ballene sine. Stakkars liten!!!! Rett til dyrlegen og fikk kortison injeksjon, han hadde fått elveblest!

Elveblest er en allergireasjon og klør intenst og setter seg i ansiktet, men kortison tar hevelsen ganske raskt. En sprøyte i nakken og han er mye bedre. Årsaken til elveblest er vanskelig å si, men han kan ha spist noe ute som han ikke har tålt, eller han har fått i seg noe her hjemme som han ikke tåler. Nå er han heldigvis mye bedre :).

I går var Salto og jeg på roadtrip til Kongsberg for å se på NM for Politihund. Både Thomas og Ida startet med sine Bjørnulvs hunder, og det var artig å se dem i aksjon :). Vi fikk også se flere andre ekvipasjer fra hundetjenesten i Oslo, blant annet i bilangrep nede i Kongsberg sentrum. Moro å se hundene jobbe og også se hvor tøffe miljøer de må jobbe under. I tillegg jobber de under alle mulige slags forhold og ikke minst er det viktig at de er i god fysisk form :).

Etter turen ble vi inspirert så Salto fikk et par økter med felt på gresset. Små, små gjenstander som han fant ganske umiddelbart, men et par ganger klarte han ikke å frakte gjenstandene helt inn. Spyttet halvveis og fikk selvfølgelig ikke belønning for det. Da belønningen uteble skjerpet han seg og ble mye stødigere på transporten av gjenstander inn.

I tillegg til felt fikk Salto løpe av seg litt energi etter bilturen og sovnet godt fornøyd i går kveld :)!

Her er en liten videosnutt fra PolitiNM igår: