Kennelsamling og leteaksjoner

I september var vi på kennelsamling med Bjørnulvsklanen. En god treningshelg på Sølen, hvor vi runderte og fikk trent litt lydighet. Ultra og jeg fikk en caseoppgave som var et skogsspor på drøye 3,5 km. Vi løste sporoppgaven veldig godt, sporoppsøket var godt og Ultra gikk i sporkjernen hele veien.

Etter kennelsamlingen har det vært travelt på jobb, og like travelt med NRH aktiviteter. Noen leteaksjoner har vi vært på, men viktigst av alt; vi har tatt oss tid til å gå lange turer hver dag. Ultra og jeg var på Nøtterøy på aksjon sist søndag, men i ukedagene har det vært full fokus på jobb.

Bloggen har tørket litt i 2018, men jeg satser på å komme sterkere tilbake.

Litt tur, litt trening, litt kos :)!

2017-02-03-08-07-25Vi har besøk av Terra i helgen :). Koselig med å besøk, og jentene er veldig gode venner. I går kveld etter trening koset vi oss med en lang tur. Endelig har det blitt litt snø og hvitt på bakken. Det hjelper veldig på lyset :)!

Det ble en tur i dag etter jobb, men ellers rolig. I morgen håper jeg at vi kommer oss ut på en tur i skogen og søndag blir det trening.

I går kveld var vi på trening innendørs. Ultra fikk en case med «utråkket» rom. Fig’en var satt inn fra en annen side og det var fert frem til en dør, men ikke videre inn i bygget. Hun jobbet iherdig for å finne fig’en, men det tok faktisk litt tid før hun skjønte at hun skulle gå videre selv om det ikke var fert i bygget.

I andre økt fikk vi en oppgave med figuranter som var skadet og jeg måtte «redde» de skadede. Ultra finner og melder, en kanonmelding faktisk :)! Jeg vet ikke helt om jeg håndterte situasjonen veldig bra, men fig’ene overlevde i hvertfall :). Morsom case og morsom trening, får trent både stress, tanker og press hos fører :).

Spor!

2016-05-15 07.23.46Så har det vært langhelg igjen og vi har vært på treningsamling :)! Tre dager med spor på Starmoen, både hund og fører har kost seg masse :)!

Lørdag startet vi med sporoppsøk og fokus var på at vesla skal gå rett frem til sporet, bestemme retning og spore videre, gjenstand etter 30 – 40 meter. Det var veldig tørt og terrenget er helt flatt, med masse hedmarksmose. Det var så tørt at du kunne se fotavtrykkene etter sporlegger i mosen :). Oppsøkene ble liggende i ca to timer før vi tok dem, sol, nordavind, men oppsøk i medvind. Før jeg skulle spore kjørte jeg noen dekkmarkeringer med vesla. Gikk helt tilbake og startet med passiv markering på kong før jeg avanserte til gjenstand og videre fikk hun en rute på grus/sand slik at hun skulle være i riktig modus.

På de to første oppsøkene startet rakettmotoren i turbofart og speeda over sporet, men jeg holdt henne igjen, tok henne tilbake, flyttet meg to meter og startet på nytt. Gjennomførte ny startprosedyre med sitt før sporet og denne gangen gikk hun roligere frem til sporet, bestemte retning og dro avgårde, rett i gjenstand :). Det samme skjedde på oppsøk nr tre, men her fikk hun spor videre. Hun bestemmer nydelig retning og drar avgårde med dyp nese, men blir ganske nonchalant og øker tempoet. Etter bare 50 meter går hun på et skikkelig sportap, og da skjønner hun at hun må sette ned farte. Denne sporleggeren går spor som ikke finnes rett frem. Det er bare svinger, vinkler og overganger hele veien. Et skikkelig kult jobbespor og da vi skjønner hvordan vi skal jobbe og Ultra sporer nydelig frem til slutten, ca 700 meter. Oppsummert gikk sporet veldig bra, men jeg ser at vi må jobbe mer med sportap og sporoverganger.

Ultra fikk en ny økt med flere sporoppsøk etter lunch, litt varierende resultat. Vinden var mye sterkere og vesla hadde høyere forventning. Ikke så fornøyd med de siste oppsøkende.

Søndag hadde vi samme øvelse igjen, vi må jo få orden på disse oppsøkene og nå satt det :)! Nydelige oppsøk, bare små pirkedetaljer som jeg kan bli bedre på. Ikke følge på i lina for tidlig, finne avstand og tempo som funker for oss, men ellers veldig bra oppsøk. Nå må vi variere lengde på oppsøk  fremover.

Til slutt på søndag fikk hun et spor som jeg hadde lagt. Det var på 300 meter og hadde ligget i sola i fem timer. Det ble et arbeidsspor for vesla. Startet veldig bra og gikk halve sporet i godt tempo, men gikk på et sportap ved en overgang fra skogsbilvei. Hun søker veldig fint etter sporet igjen og gir seg ikke, og tilslutt fant vi igjen sporet og gikk i sluttgjenstanden.

Da mandagen oppsto hadde jeg, igjen, vært litt eplekjekk og ønsket med et langt spor :)! Haha, det fikk vi :)! Vi fikk beskjed om å møte opp kl. 10:00 utenfor hytten for å møte på en case. Den er beskrevet i bloggen til Tor, der ligger det også noen videosnutter :). Utrolig moro, tusen takk Tor :)!

https://bjornulv.wordpress.com/

I korte trekk var casen et sporoppsøk fra bil og ut fra førerdøra på bilen slo Ultra på sporet. Jeg kunne ha gått frem til bilen på en annen måte, gått helt frem til bakskjermen før jeg startet oppsøket, men jeg valgte istedet å sette på henne sporlinen rett fra bilen og lot henne gå i slakk line. Jeg planla at jeg skulle legge merke til om hun slo på andre spor underveis og notere meg dette i tilfelle jeg ikke fikk sporutgang fra førerdøra. Men, men vi lærer hele tiden. Neste gang :)!

Ultra slo på sporet med en gang og sporet gikk rett ut i lyngen og videre ned mot riksveien. Her hadde den savnede gått gjennom en myr som var ganske bustet, men etter hvert ble vegetasjonen kort mose og veldig tørt. Vi gikk og gikk og gikk og gikk og Ultra holdt et veldig bra tempo. Jeg forsøkte innimellom å gi mer gass, men når jeg gikk fortere ble Ultra mer unøyaktig og det var tydelig at det ble ekstra press på henne. Vi har etter hvert funnet ut av hvilken fart som passer oss best; helt stram line slik at hun må legge på litt trøkk, men ikke så hardt at jeg ikke klarer å holde henne igjen. Lina må være stram så vi kan «snakke» sammen  hele tiden. Jeg vet når hun glipper sporet og hun vet at jeg stoler på henne og lar henne jobbe selvstendig.

Flere ganger underveis måtte vi stoppe opp og gi beskjed til KO om hvor vi var i løpet, oppgi retningen vi gikk og vi måtte også markere gjenstander på GPS’en. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg på bena, men klare etter hvert  å både sjekke GPS, svare på radio og holde styr på vesla :). Veldig fin trening :)!

Sporlegger, den savnede, hadde lagt ut mange gjenstander til oss, og vi fikk tid til å vanne etter at vi hadde gått ca 1 km. Før dette var Ultra på hugget etter hver eneste gjenstand, men da vi nådde et skyggefullt parti inne i skogen la jeg henne ned så både hun og jeg fikk fylt på med litt vann.

Sporet krysset mange veier og overganger, men det var ikke det vi trente på denne gangen så heldigvis hadde sporlegger lagt igjen litt fotspor i grusen så det var mulig å se hvilken vei han hadde gått. Målet med dette sporet var å sjekke utholdenhet, ikke å bruke henne opp overganger.

Mot slutten av sporet, vi nærmet oss standplass fra dagen før, fikk Ultra sportap. Jeg lot henne få jobbe selvstendig og hun løser tapet på en fin måte. Jeg ser av fotsporene at det er sporlegger vi går etter, men jeg er imponert over hvor godt Ultra jobbet for å finne igjen sporet. Hun sirkler rundt meg, med nese ned og leter etter sporet sitt. Da vi endelig finner igjen sporet er det kun opp en liten bakk og over toppen der hang et merkebånd. Jippi, fullført 2,5 km spor med vesla og mutter’n og vesla var kjempefornøyd. Jeg er såååå stolt av lille frøken Fryd, det er en fryd å trene med henne :).