Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

NRH øvelse

Fredag kveld blir normalt tilbrakt foran TV-skjermen med litt god mat, men i går var det NRH øvelse og Ultra og jeg møtte frem i god tid på avtalt sted :). I Bærum var det is på bakken og ganske kaldt, stjerneklart og 3 – 4 minusgrader med et lite vinddrag.

Vi ble delt inn i lag og fikk beskjed om oppmøtested, og på case 1 var det en dame som var savnet. Hun var sist sett i et turområde hvor det også var mye industri og mye trafikk; ergo søk i line. Ultra var veldig påmeldt da jeg tok henne ut av bilen og før jeg begynte på min ledelinje søkte jeg av nærområdet ved bilen. Der gjorde vi funn av en gjenstand :). Jeg syns Ultra jobber godt, hun slår raskt på spor, men det er sylferske spor i snøen og helt naturlig at hun sjekker ut dette. Vi gikk videre ned mot elven. Patruljesøk og avsøk av et lekeområde for skateboard. Jeg prøvde å bruke vinden så godt som mulig, og Ultra er påmeldt hele veien. Det er veldig mye forstyrrelser av fotgjengere så det var ikke noe enkelt søkeområde.  Den savnede ble funnet i naboteigen.

Som lag ble vi raskt enige om søkeområde og vi kom raskt i søk. Vi kommuniserte godt på samband og holdt hverandre oppdatert underveis. Jeg syns vi gjorde en bra jobb.

I case 2 var det et nytt fabrikkområde med elva og branntomt som avgrensning, to savnede. Laget brukte litt mye tid på å dele inn området, men da vi kom i søk var vi raske. Vi søkte av hvert vårt område og møttes i bakkant av teigen uten funn. Da bestemte vi oss for å bytte teiger og Ultra og jeg fikk elvebredden nedover. Det var mye tråkk i området fordi det var et lag som hadde vært der før oss, så Ultra hadde mye å jobbe på. I tillegg ble vi litt forstyrret av den hundeekvipasjen som søkte overfor oss. Jeg valgte å stramme lina til Ultra og gå lenger ut på elvebredden selv. Ultra ble bedre konsentrert og jeg lette etter spor i snøen. Ultra finner setet for hvor figuranten hadde vært i forrige case, og vi fortsetter et lite stykke. Hun finner figurant på overvær og snuser rundt fig. før hun bestemmer seg for å melde.

Den andre figuranten ble funnet på toppen av en container rett ved siden av der vi parkerte bilene våre. Det var en feil av laget at vi ikke søkte av nærområdet først. God læring for mitt vedkommende; Ultra jobber godt, men kan bli forstyrret når vi jobber veldig tett. I tillegg god læring for laget at vi ikke diskuterer så mye og at vi søker av nærområdet først.

Case 3 var oppe ved Jordbru skytebane hvor to damer var savnet. De to andre på laget var godt kjent i området og søkte av skogsområdet ut fra vei og nordover, mens jeg skulle ta veien og flanken. De andre kom i søk og jeg holdt an litt for å slippe de foran meg. Tok ut Ultra av bilen og hun slår veldig tidlig på et spor. Jeg trodde at det var sporet til den andre hundeførern på laget og gikk tilbake til veien, holde seg til opprinnelig plan :). Jeg går noen få meter nedover veien og Ultra forteller meg helt tydelig at her er det folk. Hun er veldig sikker når hun går patrulje og finner og jeg slipper henne. Hun koster avgårde og det går bare noen få sekunder før jeg får melding. Klar, tydelig og vedvarende hals helt til jeg kommer frem :).

Etter funnet fortsatte jeg nedover veien til «flata» og søkte veien på andre siden på vei opp igjen. Det irriterte vettet av meg at jeg ikke hadde søkt godt nok i nærområdet så jeg rakk å sveipe over parkeringsplassen før vi måtte avslutte søket. Viktig læring, det var min jobb, og jeg skulle selvfølgelig prioritert det først!

Laget finner ikke den siste figuranten; vi fikk en time på å finne begge de savnede.  Den andre figuranten lå ganske langt ut i nordre avgrensning, men vi var ikke helt der ute. Viktig læring til laget å høre etter hva som blir sagt. I tillegg kunne vi vært mye raskere ut i søk.

Totalt sett syns jeg at øvelsen var veldig lærerik. Jeg må huske på det jeg skal gjøre og ta ansvar for min jobb. Jeg fokuserte på å komme raskt i søk, søke rett ut fra bil og å holde meg til opprinnelig plan.  Bruke hunden som verktøy, bruke vinden og lese hund og det syns jeg vi gjorde bra; vi gjorde funn på alle casene :). Men det er selvfølelig alltid rom for forbedring. I kampens hete er det fort å ta  litt ugjennomtenkte beslutninger og bli litt hektisk av tidspress. Læringen er at det er utfordrende å samarbeide tett, dele søksområde og søke tett på andre ekvipasjer.

NRH Hovedkurs på Voss, HKEVN2017, Ukas arbeid A – bestått!

Den som gir seg er en dritt! Og det er jeg ikke! Så da jeg kom hjem fra Sæter med ikke bestått i bagasjen ble jeg skikkelig forbanna og meldte meg på nytt Hovedkurs på Voss for å konte. Så en knapp uke etter at jeg kom hjem fra Sæter dro vi til Voss :). Det viste seg å være smart ettersom vi bestå Ukas arbeid A og jeg fikk den etterlengtede vesten min :)!

En fantastisk uke på Voss, akkurat slik som hovedkurs skal være. To instruktører som la forholdene til rette for oss hundefører slik at vi kunne prestere gjennom uka og fikk vist fram at vi duger. Alle på laget ble bare bedre og bedre gjennom uka, og alle på laget besto Ukas arbeid A :).

Mandag;

Meldingssjekk; Ultra meldte på stående, gjenstand og fig. i duk. Vi må jobbe mer med ulike figurantopptredner og komme raskere igang med melding, men ellers var det i orden.

Teigsøk; bratt og ulendt! Måtte søke av hele den nederste delen av teigen før vi etter en time fant en gjenstand! Sporoppsøk fra gjenstand, ny gjenstand også fig. Brukte to timer på teigen, men teig bestått :)!

Tirsdag;

Stisøk; fant alle fire gjenstandene og begge figurantene! Gikk 1,8 kilometer på ca 30 minutter, vekselsvis med og uten linje.

Flankesøk; løs hund, forsøkte å dekke flankene, fant en av to figuranter.

Onsdag; 

3 km sporet; gikk 2/3 av sporet, 6 gjenstander og fikk sporet godkjent. Gikk i et sykt bratt terreng på Vikafjell, 1200 moh. Fikk et gedigent sportap etter 2 km. og klarte ikke å finne igjen sporet, men vi jobbet i 1,5 time for å finne det igjen. I det vi fikk sportapet passerte vi et vanndelta med mange bekker, skikkelig glatt og ulendt, i tillegg til at vi fikk en regnstorm midt i fjeset. Men Ultra gir seg ikke! Mye sauer i sporet, det affiserer ikke Ultra i det hele tatt.

Torsdag;

Øvelse 1:
Alarm kl. 03:30, jeg satt i KO. Veldig spennende å ha urbansøk med 15 hundeførere i søk :). Oppmøte Voss lensmansskontor og søk av ledelinjer i nærheten. Fig. funnet hjemme i sengen sin :)! Hadde aldri vært ute :)!

Øvelse 2: Bavallen skisenter; sporoppsøk fra bil uten at vi fikk noe god sporutgang. Jeg avbrøt og fortsatte søket i alpinsenteret og i nederste henget opp til 400 meter. Det var bratt og tungt å gå med sekk på ryggen :). Ultra jobber og jobber, gir seg ikke :)! Fig. funnet i vestre del av alpinanlegget i en annen teig.

Utsjekk på heli :)! Ukas høydepunkt :)! Endelig :)! Fantastisk morsomt å få lov å bli heist opp og firet ned. Ultra lot seg ikke affisere av mange hunder på plassen, mye støy og vind fra heli, og heller ikke av at hun måtte bruke munnkurv. Stø, solid, trygg og nysgjerrig, jeg digger den hunden :)!

Øvelse 3: Urbansøk, Rema 1000 utenfor Vossevangen. Vi søker i line og går hele industriområdet, trelastlageret og butikkområde. Fig. funnet ved elven i en annen teig.

Fredag;

Døgnspor; fant gjenstand på spor, men sluttgjenstand på overvær.

Feltsøk; en på laget mitt mistet telefonen sin så Ultra og jeg gikk for å lete etter den. 20 min. feltsøk på vesla og da fant hun både gjenstanden og sløyfa fra sporet og telefonen til min lagkompis.

Sporoppsøk fra bil; oppgaven ble lagt slik at Ultra tok fig’en på overvær, patrulje på vei til bil. Fikk ny oppgave og da tok hun sporoppsøk fra bil og meldte på fig.

Film; vi lagde film fra uka, utrolig festlig. Ligger på min Facebook profil for de som har lyst til å se :).

Lørdag; 

Asfaltspor; lag to egne oppgaver til Ultra og sporene gikk veldig bra. Både hund og fører er sporsugne så nå skal vi jobbe med videreutvikling av spor fremover :)!

 

 

NRH Hovedkurs på Sæter, HKESN2017, Ukas arbeid A.

Hovedkurs og Ukas arbeid A er over og dessverre Ikke bestått.

Skuffelsen over å stryke på Ukas arbeid var overveldende, og jeg ble skikkelig lei meg. Både Ultra og jeg var dødsslitne, både fysisk og mentalt, og jeg kjente at tårene bare rant. Heldigvis har jeg en fantastisk oppdretter som tok i mot meg med åpne armer og lot meg få snakke ut om hele uka, og etter en «god» natts søvn ble tårene erstattet med sinne og vilje. Jeg bestemte meg allerede søndag morgen for at jeg skal tilbake og godkjenne hunden min.

Underveis i kurset har gode venner i Bjørnulvsklanen hjulpet og støttet meg og Ultra; de er helt fantastiske. Jeg hadde aldri kommet igjennom uka med stål i ben og armer uten den massive støtten fra gode treningskompiser. Betydningen av gode treningskamerater og den innsatsviljen som vennene mine har lagt ned både før, under og etter hovedkurs gjør meg ydmyk og takknemlig. Uten denne gjengen hadde jeg aldri klart å være så tøff som nødvendig underveis i kurset :). Jeg var aldri inne på tanken om å gi opp underveis, men hjelpen og støtten gjorde at jeg jobbet ennå hardere enn jeg trodde jeg kunne :).

Mandag:

Meldingssjekk; meldte på gående, fig. i tre og gjenstand. Kom sent igang på melding på fig. under duk.

Teig; fant en gjenstand, fant fig., fant medisinen til fig. Teig bestått.

Trente på kvelden og kjørte meldinger med Ultra, tusen takk til gode treningskompiser som bare stiller opp og hjelper til!

Tirsdag:

Stisøk; fant fig., genser i veikanten og sekk på spor. Tre øvelser ble slått sammen til én, langt sporoppsøk, patrulje og stisøk. 1 km på 30 minutter, søk i line. (Veldig uenig i måten søket skal foregå på, tidspresset er unødvendig og uhensiktsmessig.  Når jeg går patrulje så går jeg så sakte at hunden min får med seg all informasjon, lyd, spor, fert.)

Trente på kvelden og kjørte meldinger med Ultra, tusen takk til gode treningskompiser som bare stiller opp og hjelper til!

Onsdag:

Døgnspor; gikk ok. Myrområde, fant sluttgjenstand.

Langspor 3 km; gikk utrolig bra. Gikk i sporkjerne hele veien, 9 av 10 gjenstander + slutt.

Ekstra oppgave med flankesøk, melding på gjenstander, funn av fig. Tilbakemelding fra instruktørene at de synes hunden var uselvstendig, førervendt og at meldingen ikke var god nok. Alt annet var veldig bra, men de var usikre på om jeg kom til å bestå ukas arbeid. Jeg tror de hadde bestemt seg allerede da for å stryke meg, og det ble også sluttresultatet.

Torsdag:

Spor på asfalt; går godt spor og har god dekkmarkering.

Øvelse; stisøk på en øvelse, sporoppsøk fra bil på en øvelse og finner gjenstand på spor. Ingen funn på nattøvelsen.

Fredag:

Flankesøk; fant en gjenstand, men gikk over to figuranter. Jeg var så nervøs at jeg gjorde en dårlig jobb som hundefører. Ble bare mer og mer nervøs utover i i løypa. 1 km på 30 minutter.

Sporoppsøk fra bil; Ultra gjør en knallgod jobb og gjør funn og melding på gjenstand og fig..

Lørdag;

Asfaltspor mens vi venter på urbansøk; la sporet sjøl og koste meg med hunden min.

Urbansøk; finner første fig. i busken bak dommerne umiddelbart, finner neste fig. i en container, gode meldinger på begge to. Søker utsiden av bygningsmassen og finner en fig. sittende på café og snakker i mobiltelefon. Jeg finner fig’en selv, og får (Heldigvis!) ikke melding på fig. fra Ultra. Det bekrefter at hunden min melder på det som er annerledes og sånn vil jeg ha det.

 

Praktisk søk

 

 

Tirsdagens trening ble en av de treningene som jeg ikke kommer til å glemme så lett… og som jeg forhåpentligvis lærte noe av…

Jeg fikk i oppgave å avsøke noen bygninger og sonen rundt og la en plan som egentlig var god. Hadde jeg bare fulgt planen…   Ultra fant første gjenstand etter bare noen minutter i patruljegang og vi fortsatte etter funn. Jeg hadde bestemt meg for å gå rundt bygningene for å få mest mulig utbytte av vinden, men da jeg så inn i atriet mellom bygningene ville jeg bare se hvordan det så ut, og da raknet det meste. Jeg lot Ultra styre hvilken vei vi gikk og glemte alt som hadde med planer å gjøre. Det ble bare surr alt sammen, men Ultra finner. Den første figuranten viser hun meg hvor er og finner i en hekk, mens figurant nummer to fant vi ikke. Ultra prøvde å vise meg hvor den var, men jeg evnet ikke å lese henne i det hele tatt. Jeg fortsatte bare i et mer eller mindre planløst søk og tilslutt fikk jeg beskjed om at jeg kunne slippe bikkja, hun visste nemlig hvor den andre fig’en lå. Ganske riktig, i hekken… Ikke mye å si om det søket, bortsett fra at jeg gjorde en utrolig dårlig jobb.

Neste oppgave var litt det samme, jeg så gjenstanden som Ultra meldte på og vi fikk belønnet den. Det jeg ikke så var at gjenstanden sto på en putekasse og jeg glemte å tenke at det kan skjule seg personer i en slik putekasse. Så jeg dro Ultra med videre, ble stoppet og fikk beskjed om å se på hunden, hvorpå Ultra snur og går rett i melding på den lukkede kassen. Funn! Igjen, håpløs arbeid av meg….

Det som funket er at Ultra både finner og melder, til tross for at jeg ikke gjør jobben min. Det er veldig bra. Og; det er bra at jeg gikk på en kjempesmell, da får jeg skjerpe meg og jobbe ennå hardere…

Er’re mulig lissom!

Trening i pinsen!

Pinsen ble fyllt med trening og trening og mere trening :).

Lørdag – rundering, en veldig god økt og god følelse. Lynvingen gikk bra gjennom hele løypa og vi samarbeidet godt. Ultra jakter på figuranter og har gode meldinger. Jeg syns samarbeidet mellom oss gikk fint og jeg var veldig fornøyd med økten :). Avsluttet med et kort spor som hadde ligget i mer enn 4 timer. Sporoppsøk veldig bra og hun jaktet gjennom hele sporet med godt drag i lina, kong i enden :).

Søndag – rundering igjen. Ny løype, nye figuranter, jeg trente med et NRH lag fra Oslo, ikke fullt så god runderingsøkt. Jeg syns sjøl jeg gjorde mange feil og sendte henne på nytt der hvor hun gikk fort kort ift. dybde på tomslagene. Fint å kjenne på hvordan jeg gjør jobben min, eller dvs. ikke gjør jobben, når det blir mye usikkerhet og høye skuldre. Det var en god læring som jeg tar med meg videre.

Avsluttet dagen med et 100 meter sporoppsøk som gikk veldig bra, stor fokus på å belønne skikkelig :). Til sist plukket vi inn resten av gjenstandene fra et felt som hadde ligget en stund. Vesla varierer fra en øvelse til en annen uten problem og vi hadde en god dag på trening :).

Mandag – spor. Et sporoppsøk på 100 meter som hadde ligget i ca fire timer gikk veldig bra. Ultra melder spor og går riktig. Jeg holder henne litt mye igjen i lina når hun er på vei ut i sporet så der må jeg gi mer line, men ellers veldig bra.

Etter dette fikk vi et sporoppsøk på 100 meter hvor vi ikke finner sporutgangen. Mulig det har vært noe tråkk der, men jeg meldte spor og fikk feil på det to ganger. Jeg blir veldig usikker i lina og det smitter over på Ultra og vi gjør noen feil som gjør at vi ikke får sporutgang. Ingen god følelse når vi ikke finner sporet og usikkerheten forplanter seg til vesla. Jeg syns hun blir vanskeligere å lese og når jeg har tatt henne av spor blir også hun usikker. Håper vi får en enklere utgang på prøvedagen, puste med magen og gjør det som vi har trent på, ikke la usikkerheten smitte over på hunden.

Sporet utfra oppsøket gikk greit. Det hadde regnet kraftig på natten og var mye fukt i bakken. Da vi skulle gå sporet var det blitt sol og varmt og ferten stiger opp. Resultatet er at Ultra går med høy og flytende nese gjennom hele sporet. Hun går sakte, jobber seg gjennom sporet og vi finner fire gjenstander. Etter siste gjenstand kommer vi ut på en gressbelagt vei og går videre inn i skogen igjen, men da går vi på et sportap. Vi går tilbake flere ganger for  å hente sporet og finner det igjen, men tilslutt havner vi ut der vi fikk gjenstand fra første sporoppsøk. Etter flere forsøk ga vi opp og jeg tasset tilbake til standplass.

Det viste seg at siste gjenstanden vi hadde funnet var slutten av sporet, så vi hadde gått riktig spor. Jeg visste ikke hvor langt sporet var og det var ikke noe som indikerte at den siste gjenstanden var slutten så derfor gikk vi bare videre etter gjenstanden. Oppsummert gikk sporet greit, vi jobbet oss igjennom det. Jeg leser hunden bra og vi finner alle gjenstandene. Jeg får ta med meg i bagasjen at når ferten er høy så er også Ultras nese høy. Det er jo en grei læring å ta med seg inn til prøven :).

Vi avsluttet mandag med en kort løpetur ned til Aurtjern og en svømmeøkt for Ultra, også var den pinsen over :).

Mye trening!

Hele forrige uke ble tilbrakt på Sølen, på kennelsamling med Bjørnulvsklanen. Vi runderte hver dag og hadde en trivelig samling.

Dagene går med til trening, løpetrening, runderingstrening, sove, jobbe, sove, runderingstrening, løpetrening…. Jeg prøvde å lage en liten oversikt til meg selv over hva, hvor, når har vi trent osv., og det var egentlig veldig enkelt. Trening  5 – 7 ganger i uken, men med innlagte restitusjonspauser hvor vi gjør ingenting. Og da mener jeg ingenting :). Det er så mye trening at jeg merker at jeg trener for å godkjenne; ikke fordi det er gøy å trene hund. Også er selvfølgelig bildet litt mer nyansert enn som så. Noe er veldig morsomt, og noe er bare fordi jeg må. Jeg har snakket med noen flere som sier at det er helt normalt å tenke sånn på vei til godkjenning. Man føler at man aldri får trent nok, og samtidig at man føler at man ikke gjør noe annet enn å trene.

Innimellom alle runderingsøktene har vi vært på A-tren med instruktører og dommere i NRH Oslo. Der har vi prøvet oss på praktiske caser og fått gode tilbakemeldinger.

Forrige uke forsvant i jobb, runderingstrening og mere løpetrening. I dag har vi også rundert…

Status rundering nå; hun kommer igang fint, har satt ned tempoet og stopper ikke. So far, so good :). Vi runderer ikke de lange 800 meterne, har kjørt inntil 400, men det er bare halvveis. Trene på…….. Puh….

Praktisk oppgave…. Sporoppsøk :)!

Ultra er fortsatt ikke helt klar for å starte runderingstreningen etter kneskaden så vi jobber oss igjennom godkjenningsprogrammet til ukas arbeid A på NRH Hovedkurset. Der er det mange varianter av spor, og sammensatte øvelser og nok å trene på :).

Okei, forrige gang jeg fikk en praktisk oppgave lærte jeg noe om å være klar fra bilen, ha alt utstyr klart, være forberedt, høre etter osv. osv. Men jeg er litt tunghørt :).  I går fikk jeg beskjed om å ta med hunden og møte langs veien og jeg klarte å gjøre det meste. Byttet batterier i GPS’en, sporline, sporsele, radio, mobil, handsker, hund….

Ultra var ferdig ladet og soleklar for oppdrag da jeg tok henne ut av bilen og vi gikk patrulje ned mot stedet vi skulle møte opp. Hun trakk av veldig da vi kom ut på veien og ville veldig ut i skogen til høyre så jeg slapp henne. Tenkte kanskje det kunne være en gjenstand, men jeg fikk ikke noe melding. Koblet Ultra og vi gikk videre og fikk beskjed om å gjøre et sporoppsøk fra parkert bil og oppover langs veien. Jeg tenkte umiddelbart at det var lurt å gå sporoppsøk ned mot bilen, men det var feil :). Jeg skulle starte ved bil…  Note-to-self: Ikke tenk selv, bare gjør som du får beskjed om….

Så vi fant ikke noe spor rundt bilen og det var ikke så rart. Lynvingen var mest interessert i de som satt inni bilen og jeg var livredd for at hun skulle hoppe på bilen; ikke de beste arbeidsforholdene akkurat. Vi fikk ny beskjed og nå startet vi oppsøk langs vei. Jeg aner ikke hvor langt vi gikk før hun slo på spor, 60 – 70 meter kanskje? Sporet gikk inn i skogen og ut igjen mot vei og der fant vi en gjenstand. Den savnede var plukket opp i bil  og satt ut et annet sted så vi  måtte gjøre et nytt oppsøk. I det første oppsøket syns jeg Ultra gikk veldig hardt og jeg hadde min svare hyre med å holde igjen og styre henne, mens i det andre oppsøket syns jeg hun roet seg betraktelig. Nå var nese ned og hun jaktet spor, men dro ikke på langt nær så hardt i lina. Hun slo på et spor som gikk inn i skogen, men det var det gamle oppsøket fra dagen før, dvs. 24 timer gammelt så jeg bare lot henne utrede stedet hvor gjenstanden lå dagen før også gikk vi videre. Vi fortsatte videre og fant et nytt spor, også dette gikk inn i skogen og ut igjen til vei. Vet ikke hvor langt sporet var, men tipper at det var 2 – 3 hundre meter.

Videre måtte vi søke av veikanten opp til en bom og ned igjen på andre siden, og Ultra fortsatte å jobbe i jevnt tempo. Det var ganske bustete og tett på motsatt side nedover, men jeg syns hun gjør en redelig innsats. Hun utreder når hun slår på noe som er interessant, men slipper etter 10 – 12 meter og jeg kan stole på at når hun endelig slår så er det spor. Halen hennes vaier som en fane og nesa er dypt ned i bakken. 50 meter ned langs veien slår hun igjen på et spor som bærer oss inn i skogen og etter nye 2 – 3 meter finner vi slutten :).

2,2 km og 55 minutter senere er vi ferdig med oppgaven og jeg syns vi har gjort det rimelig bra. Starten var ikke helt iht. ordre, men det får vi jobbe mer med. Jeg må også prøve å gå litt lenger bak i lina i oppsøket så jeg ikke drar opp nesa hennes. En feit vannblemme og litt skrubbsår, men fornøyd hundefører. Veldig glad for å trene sammen med kompiser som tar seg bryderiet med å lage sånne kule oppgaver til meg :)! Tusen takk :)!

Resten av dagen gikk med til felt, rundering og et gammelt spor for Ultra, og i tillegg hadde vi tid til en skikkelig god lunch med bål og grillpølser. Perfekt påskeferie :)!

Påsketrening :)!

Onsdag: Sporoppsøk fra vei.

Første går bra, hun går ikke så hardt, jeg klarer å gå i fin marsjlengde bak, 5 -7 meter bak i lina. Ultra går fremover i riktig retning, slår tydelig på spor og finner gjenstand.

Nummer to går ikke fullt så fint. Her går sporet over en vei og Ultra slår tidlig på sporet, men er ikke så tydelig at jeg melder spor. Hun blir veldig høy i nesa og går veldig hardt, og jeg når sluttsløyfa uten å melde spor. På vei tilbake slår hun på spor og er tydelig og lese, men går bare noen få meter før hun mister sporet og slår over på et annet spor. Det er noen som har krysset oppsøket og Ultra var utydelig og vanskelig å lese.

I det tredje sporoppsøket var jeg bedre forberedt i lina og lot henne ikke få stikke ut som hun pleier å gjøre. Jeg holdt igjen, fikk god marsjfart og da hun slår er hun klokkeklar og tydelig og jeg melder spor.

Samme innsats på oppsøk nummer fire, men da gikk hun om mulig ennå hardere fra start. Lyngvingen blir skikkelig heit når sporene er så korte og jeg klarer nesten ikke å holde henne igjen. Hun legger seg i selen og virkelig drar på!

Torsdag, nye sporoppsøk og retningsbestemmelse:

I dag har vi også gått spor og oppsøk. Første oppsøk fikk vi ut i terreng og Ultra er mer samlet i dag. Vi går ut og Ultra slår på spor, jeg melder og får beskjed om at det er feil. Jeg snur hunden og sender henne i riktig retning og det stemmer! Hun hadde slått på bakspor, men det viste seg at seg sporet gikk andre veien :).

Oppsøk nummer to var tilsvarende, ut i terreng. Ultra drar på i selen som en firehjulstrekker, men jeg klarer å holde igjen og styre henne. Da hun slår på spor er hun i riktig retning, klokkeklar og lett å lese og drar avgårde på spor :).

Oppsøk nummer tre gikk også fint, men her fortsatte sporet, endelig :)! Mona la opp et spennende skogsspor til oss som krysset bekker, gikk opp og ned i terrenget og vi fikk noen gode utfordringer. Veldig deilig å gå spor alene og bare stole på seg selv og hunden :)! Mye mere moro å finne gjenstand når man går ukjente spor :)! Sporet var ca 600 meter og lå i et par timer.

Nå må vi tenke ut nye oppgaver for morgendagens trening. Hva skal vi finne på? Lengde, liggetid? Krysninger? Retningsbestemmelse? Litt av hvert tenker jeg :)!

 

Værsågod; spor!

I dag kom vi til ferdig dekket bord :)! Vi fikk beskjed om at vi skulle ut å gå spor og at oppgaven startet ved bilen….   Det jeg hørte var spor og langt å gå til sporstart….  Note-to-self: *høretterhvasomblirsagt!*

Anyway, sporet startet på grus og jeg syns vi hadde en ok start. Ultra går bra på grusen, men da vi kommer til skogen og høyere vegetasjon slipper hun litt og går flytende i sporet. Åpen kjeft, lavere hale, høyere nese, flere tegn på at sporet flyter for henne. Om det er fordi sporet har ligget litt eller om det er fordi det er første gang vi går ett spor som en hund har vært med å legge skal være usagt, men Ultra gik ikke så veldig bra. I tillegg var jeg litt rask til å følge på henne når hun gikk videre, uten å være i spor, men det fikk vi rettet opp underveis. I bratt skogsterreng, med heftig mye bevegelse :), bar det avgårde. Mot slutten av sporet krysset vi en sti og gikk på et skikkelig sportap. Det er ikke så ofte vi har sånne sportap så det var egentlig en veldig fin trening for oss. Både å følge med i timen og vite hvor Ultra har søkt eller ikke søkt, og en fin trening for hunden at sportap kan ta tid før vi finner igjen sporet. Så vi halter oss igjennom et spor på 2,5 til 3 km og kommer oss til slutten.

Etter sporslutt var jeg litt ferdig med oppgaven og høyrte at jeg skulle finne veien tilbake til bilen. Det var ikke det som var oppgaven….  Note-to-self 2: «høretterhvasomblirsagt!»

Det viste seg at det var flere gjenstander som ikke var funnet, oppgaven var på ingen måter slutt og Ultra fant både en vest og en veske som hun meldte på. Helt mot slutten av oppgaven var det feltsøk for å finne en tredje veske som var mistet/stjålet/forbyttet/gjemt.

Tanken med oppgaven var å høyne beredskapen til hund og fører, og selvom det kanskje ikke ble sånn i dag så fikk vi ihvertfall litt å tenke på for videre trening. Jeg har aldri kommet så langt at jeg har måttet tenkte praktisk søk, all trening har dreid seg om spor, felt, rundering og lydighet. Men nå, som vi skal A-godkjenne, så må vi tenke praktisk. Veldig morsom dag i dag, tusen takk til Tor som var oppe i otta og luftet hunden sin og lagde oppgave til oss :)!