Innendørs trening :)!

Jeg er så heldig at jeg får trene med en gruppe som har tilgang til et stort og flott lokale innendørs hvor vi kan søke og det er helt gull når det er så kaldt ute. De to siste søndagene har vi vært inne og trent. Vi har også gått på skitur et par lørdager, men når det er over tjue kuldegrader syns jeg det er for kaldt for snørekjøring.

Med Ultra har vi hatt fokus på at hun skal finne figuranter via nese, det vil si at figurantene er veldig godt gjemt. Ultra skal ikke få løsninger på lyd eller hørsel eller ved å løpe fort. Ultra girer seg opp i transportetappen fra dør til søksområde og når vi kommer frem er det bare spring i beina. Jeg jobber hardt med at hun skal gå ved siden av meg, men for å si det mildt; det klarer jeg ikke :(. Ultra bare henger seg i båndet og har store forventninger til å springe fort og finne. Det hjelper lite hva jeg sier eller gjør, hun hører virkelig ikke på meg.

Kjedelig situasjon og jeg er litt usikker på hva som er løsningen. Jeg har jobbet med dette flere ganger i vinter og i perioder blir det litt bedre, men så sklir det ut. Konflikten i transportetappen forsterkes og blir konflikt mellom henne og meg og dessverre påvirker dette søket hennes. Men hun finner figurant og melder selv om det er vanskelig lagt opp så den delen er bra. Hun gir seg ikke i søk og jobber seg frem til de vanskelige figurantene, men som sagt forventningene til søket ødelegger litt for henne. Jeg har trent lydighet i vinter, men jeg har hatt mest fokus på skitur og fysisk trening. Nå har jeg en ulydig hund som er i veldig god form :)!

Her kommer en liten filmsnutt fra Terras søk:

 

 

Treningsuke!

Ultra og jeg trente flere dager i forrige uke, både LP, sosialisering, miljøtrening, innendørsrundering og skitur. Puh! Vi har trent godt, men jeg har vært litt dårlig på å blogge i det siste :).

Tirsdag – LP trening med forstyrrelser hos Problemhund. To timer med LP trening med fokus på kontakt, fri-ved-fot, ikke lyd og innkalling. Utrolig bra trening :). Mange forskjellige raser som var innendørs, mye forstyrrelser! Innkalling med forstyrrelser i kjelleren var helt kanon. Forstyrrelsene bryr hun seg ikke om, hun kommer så fort på innkalling at jeg må hoppe tilbake for å ikke bli løpt ned :). Kontakttreningen går veldig bra. Det er en del lyd til å begynne med, men hun gir seg etterhvert da hun fokuserer og konsentrerer seg bedre. Vi trente først alene fri ved fot, men etterhvert involverte det også alle de andre. Vi jobbet også med sitt-og-bli og fellesdekk. Vi gikk serpentiner og sikk-sakk mellom de andre ekvipasjene og Ultra gikk veldig bra. Moro at vi kan trives med lydigheten også :).

Onsdag – innendørsrundering på ett dekklager. Veldig mye rare lukter og veldig vanskelig å finne menneskeferten. Første økt jobbet jeg med at Ultra skal gå pent inn, og hun får gå et søk på mer enn 20  minutter. Hun jobber veldig fint; nysgjerrig og selvstendig. Figuranten blir lagt ut underveis og hun finner på vei tilbake i bygningen. I økt to fikk hun fig. sittende i en truck og i tredje økt fikk hun fig. rett innenfor døra. Fin trening :)!

Torsdag – en kort LP økt med en annen hund som forstyrrelse. Jobbet med fri ved fot og å ikke ha lyd. Hun er veldig høy til å begynne med, men skjerper seg etterhvert. Vi jobbet også med sitt-og-bli og fellesdekk. Hun er arbeidsvillig og gir seg ikke og det liker jeg :)!

Lørdag – Sjunken – Bjertnessjøen – Råsjøstua – Bjertnessjøen rundt og tilbake til Sjunken = 16 km. Herlig! Helt ubeskrivelig. Vi hadde en pit-stop på Råsjøstua og Ultra fikk vaffel av Røde Kors :). På vei ned løper Ultra jevnt, og trekker både oppover og nedover.  Hun begynner å få ganske god kondis nå :)!

Godt nytt år :)!

Vi avsluttet 2017 med et par gode treningsøkter innendørs. Jeg fokuserte på ro og kontroll på Ultra før hun fikk lov til å rundere. Den ene dagen fikk hun kun lov å falle til ro inne i treningslokalet og trene på å gå ut og inn i lokalet, uten den sedvanlige draingen og lydbruken hun har til vanlig. Det gikk egentlig bedre enn jeg forventet og i økt to fikk hun lov å gå en runde i treningslokalet. Vi gikk lydighet og hun fikk ikke noe funn, men etter det syns jeg hun falt til ro og ble enklere å håndtere.

Dag to var vi i et nytt lokale og vi kjørte samme runde der. Trente på å gå mot inngangsdøra uten lyd. Gå i slakk line ved siden av meg, sitte og være stille mens jeg åpner døra, og ikke få lov å starte før hun er helt stille og får kommando. Jeg strulet litt i begynnelsen, mye å pause på, ikke mase, kommmandere på riktig tid, riktig trykk, være presis, gjøre det helt sort/hvitt for hunden…  Joda, det høres lett ut, men det må trenes på. Etter et par omganger syns jeg det gikk veldig mye bedre. Ultra lærer fort og det er selvfølgelig mye  lettere å være henne når hundeførern også klarer å gjøre jobben sin :). Siste oppgaven ble avsluttet med et søk i bygget og Ultra finner og melder. En fin avslutning på et godt år :)!

Den nye året blir veldig spennende for vårt vedkommende. Vi skal fortsette å gå på leteaksjoner, holde oss i god fysisk form og vi skal trene på generalisering av melding og melding på gjenstand. Jeg håper også at vi får tid til å gå mer spor enn vi fikk gjort i 2017. Ettersom vi skulle godkjenne ble det mest fokus på rundering og overværssøk.

Godt nytt år :)!

Julefeiring med trening :)!

Det beste med julen er jo at man får ekstra tid til trening :)!

Lille juleaften ble Ultra og jeg med NRH Oslo på trening i kolonihagen, og det var utrolig morsomt. Det er som en liten landsby med små hager og massevis av gode gjemmesteder. Trafikksikkert ettersom området er gjerdet inn og Ultra fikk gå et urbant teigsøk. Jeg fokuserte på å få gode meldinger på ukjente figuranter og på den første fig’en drar hun avgårde på fert og jeg får en god melding. På det andre funnet satt fig’en på baksiden av et høyt gjerde/vegg uten at fig’ så hunden. Hun ble litt usikker på meldingen, men Ultra er helt sikker på at det er fig’ så jeg ba fig’ om å belønne da jeg kom frem.

På andre økten ba jeg om å få skjult, men tilgjengelige, fig’er og at halsen skulle vare litt før de belønnet. Første fig’ satt skjult bak en mørk presenning og er vanskelig å finne. Ultra jobber godt med nese og da hun finner er hun helt sikker. Hun gir en god melding og får belønningen sin. Neste fig’ sitter inne i et drivhus med en liten luke i døren, og Ultra må jobbe på denne også for å finne. Hun halser bra og får belønning. Etterpå slipper jeg henne på et par ganger til på figuranten og da melder hun veldig bra. Det som var kult med det gjemmestedet var at fig’en var synlig gjennom glassrute, men helt utilgjengelig fordi vi lukket igjen døra.

Godt fornøyd med treningsøkten, så avsluttet vi med å gå en tur på Sognsvann. Tåkedis og fuktig vær, 0-føre og isete, men vi fikk oss en god tur :).

På julaften gikk jeg en lang times tur med Ultra før vi reiste i juleselskap. Jeg hadde hele dagen hatt en følelse av ta det skulle gå en alarm, og ganske riktig, kl. 16:30 ble det utkall til aksjon. Heldigvis rakk jeg bare å kjøre til Oslo sentrum før den savnede ble funnet og jeg og Ultra kunne feire julaften med familien :).

2. juledag ble det et møkkavær av dimensjoner! Regn, vind, vått, tåkete og skikkelig dårlig! Heldigvis fikk vi trene inne og jeg fokuserte på det samme som sist, at Ultra skulle få skjulte/tilgjengelige figuranter, at hun skulle melde helt til jeg kom frem, og at hun måtte halse en god stund. Det som er morsomt med den gamle skolen i Vestby er at trekken, og ferten, slår i alle retninger. Hunden må ha nesa på hele tiden for å finne fig’.

I første økt får hun fig’ inne på et klasserom, men trekken går opp langs taket og ned langs veggene og Ultra må virkelig jobbe for å lokalisere fig’en. Man kan se på søket hennes at hun går ned i finsøk og når hun finner så er hun helt sikker på funnet. Første fig’ finner hun inne i et skap, og hun halser delvis sittende oppå en madrass, skulle hatt film av henne. Veldig bra jobbet :)!

Neste fig’ finner hun sittende inne på et toalett, dodøren er lukket, men åpen på undersiden. Ferten går i alle retninger og Ultra må virkelig jobbe for å finne. Når hun finner fig’en er hun helt sikker i sin sak, men halsen er litt ujevn. Hun får belønningen sin og vi legger plan for neste økt.

I andre økten får vi et helt tomt lokale hvor oppgaven hennes blir å følge fert og melde. Da jeg kommer inn i oppgangen drar Ultra opp i andre etasje etter fig’ og hun løper videre inn i lokalet. Hun blir borte og det går ikke lang tid før hun melder. Denne gangen en veldig god melding, skråsikker på funnet sitt og halser lenge. Jeg får tid til å komme inntil henne og rose og først etter at jeg har fjernet meg får hun belønningen sin. En veldig god erfaring for henne.

Alt i alt en veldig bra treningsøkt for alle hundene i går, morsomt med juleferie :)!

Innetrening og riktig god jul :)!

I går fikk vi en god økt med innetrening. Ultra fikk to oppgaver med søk i et varelager i mørket. Det var lenge siden vi hadde vært der sist, men vesla husker veldig godt at hun har vært der før. Raste inn i mørket og måtte søke i noen minutter før hun fant. Funn og god melding.

I andre økt var fig’en flyttet til et helt mørkt rom, men vesla søker og finner fort frem til fig’en. Funn og god melding :).

I morgen skal vi møte noen fra NRH og trene litt i urbane strøk også blir det julefeiring og noen dager med kos med familie og venner :).

God jul alle sammen :)!

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Innetrening og koselig turer :)!

Sist uke har det vært trening innendørs sist søndag.

Ultra fikk tre gode caser, den første med et ganske kjapt funn. Lite fert i lokalet, men hun finner fig. og melder godt. Neste case i en mørk kjeller med en fig. som er gjemt nede i en kasse og siste kasse i et helt nytt miljø med to fig. gjemt hhv. inne i en lukket kjeller og bak paneler inntil veggen. Veldig morsom trening :)!

Det som ikke er fullt så morsomt er at vesla blir helt overtent og ute av kontroll når vi skal trene inne. Hun er så sterk at jeg nesten ikke klarer å holde henne igjen, og hun gir jo meg finger’n hvis jeg prøver å si noe. Jeg har begynt å jobbe med hverdagslydighet, men jeg har fortsatt mye jobb å gjøre.

Tirsdag var vi på tur på golfbanen, lyst og fint og snø og koselig. Vi fikk med oss Lise M. på tur og det var utrolig hyggelig. Tusen takk for turen :)!

NRH øvelse

Fredag kveld blir normalt tilbrakt foran TV-skjermen med litt god mat, men i går var det NRH øvelse og Ultra og jeg møtte frem i god tid på avtalt sted :). I Bærum var det is på bakken og ganske kaldt, stjerneklart og 3 – 4 minusgrader med et lite vinddrag.

Vi ble delt inn i lag og fikk beskjed om oppmøtested, og på case 1 var det en dame som var savnet. Hun var sist sett i et turområde hvor det også var mye industri og mye trafikk; ergo søk i line. Ultra var veldig påmeldt da jeg tok henne ut av bilen og før jeg begynte på min ledelinje søkte jeg av nærområdet ved bilen. Der gjorde vi funn av en gjenstand :). Jeg syns Ultra jobber godt, hun slår raskt på spor, men det er sylferske spor i snøen og helt naturlig at hun sjekker ut dette. Vi gikk videre ned mot elven. Patruljesøk og avsøk av et lekeområde for skateboard. Jeg prøvde å bruke vinden så godt som mulig, og Ultra er påmeldt hele veien. Det er veldig mye forstyrrelser av fotgjengere så det var ikke noe enkelt søkeområde.  Den savnede ble funnet i naboteigen.

Som lag ble vi raskt enige om søkeområde og vi kom raskt i søk. Vi kommuniserte godt på samband og holdt hverandre oppdatert underveis. Jeg syns vi gjorde en bra jobb.

I case 2 var det et nytt fabrikkområde med elva og branntomt som avgrensning, to savnede. Laget brukte litt mye tid på å dele inn området, men da vi kom i søk var vi raske. Vi søkte av hvert vårt område og møttes i bakkant av teigen uten funn. Da bestemte vi oss for å bytte teiger og Ultra og jeg fikk elvebredden nedover. Det var mye tråkk i området fordi det var et lag som hadde vært der før oss, så Ultra hadde mye å jobbe på. I tillegg ble vi litt forstyrret av den hundeekvipasjen som søkte overfor oss. Jeg valgte å stramme lina til Ultra og gå lenger ut på elvebredden selv. Ultra ble bedre konsentrert og jeg lette etter spor i snøen. Ultra finner setet for hvor figuranten hadde vært i forrige case, og vi fortsetter et lite stykke. Hun finner figurant på overvær og snuser rundt fig. før hun bestemmer seg for å melde.

Den andre figuranten ble funnet på toppen av en container rett ved siden av der vi parkerte bilene våre. Det var en feil av laget at vi ikke søkte av nærområdet først. God læring for mitt vedkommende; Ultra jobber godt, men kan bli forstyrret når vi jobber veldig tett. I tillegg god læring for laget at vi ikke diskuterer så mye og at vi søker av nærområdet først.

Case 3 var oppe ved Jordbru skytebane hvor to damer var savnet. De to andre på laget var godt kjent i området og søkte av skogsområdet ut fra vei og nordover, mens jeg skulle ta veien og flanken. De andre kom i søk og jeg holdt an litt for å slippe de foran meg. Tok ut Ultra av bilen og hun slår veldig tidlig på et spor. Jeg trodde at det var sporet til den andre hundeførern på laget og gikk tilbake til veien, holde seg til opprinnelig plan :). Jeg går noen få meter nedover veien og Ultra forteller meg helt tydelig at her er det folk. Hun er veldig sikker når hun går patrulje og finner og jeg slipper henne. Hun koster avgårde og det går bare noen få sekunder før jeg får melding. Klar, tydelig og vedvarende hals helt til jeg kommer frem :).

Etter funnet fortsatte jeg nedover veien til «flata» og søkte veien på andre siden på vei opp igjen. Det irriterte vettet av meg at jeg ikke hadde søkt godt nok i nærområdet så jeg rakk å sveipe over parkeringsplassen før vi måtte avslutte søket. Viktig læring, det var min jobb, og jeg skulle selvfølgelig prioritert det først!

Laget finner ikke den siste figuranten; vi fikk en time på å finne begge de savnede.  Den andre figuranten lå ganske langt ut i nordre avgrensning, men vi var ikke helt der ute. Viktig læring til laget å høre etter hva som blir sagt. I tillegg kunne vi vært mye raskere ut i søk.

Totalt sett syns jeg at øvelsen var veldig lærerik. Jeg må huske på det jeg skal gjøre og ta ansvar for min jobb. Jeg fokuserte på å komme raskt i søk, søke rett ut fra bil og å holde meg til opprinnelig plan.  Bruke hunden som verktøy, bruke vinden og lese hund og det syns jeg vi gjorde bra; vi gjorde funn på alle casene :). Men det er selvfølelig alltid rom for forbedring. I kampens hete er det fort å ta  litt ugjennomtenkte beslutninger og bli litt hektisk av tidspress. Læringen er at det er utfordrende å samarbeide tett, dele søksområde og søke tett på andre ekvipasjer.

Teigsøk :)!

På lørdag kom vi sent til trening; jeg hadde vært på fest med jobben dagen før. Lørdag var det en nydelig dag med kuldegrader og strålende solskinn. Fint for meg at Kristin skulle ut å gå spor og jeg fikk først en 40 minutters gåtur ute i terrenget, og jeg ble både svett og varm :).

Ultra fikk et teigsøk og da jeg slapp henne i søk forsvant ut hun som et Lyn! Ikke kontroll! Jaja, det er jo dette vi har trent på :). En hund som er sterk, drar langt, er søksvillig og jakter på fig. :). Jeg har visst fått det jeg ba om :)! Anyway, jeg fikk tak i pelsen etterhvert og satt henne i søk på nytt og denne gangen gikk det bedre. Vi begynte å sy i teigen og det går kanskje 100 meter før Ultra slår og vi får funn. Hun er inne og sjekker ut fig’en før hun melder klart og tydelig. Etter funnet slapp vi fig’ foran oss så Ultra fikk jakte og melde på fig’ et par ganger til.

Vi avsluttet dagen med en times tur i terrenget og kræsjet på sofaen da vi kom hjem :).

Søndag ble det en lat dag med en tur på jordet og igår gikk vi en lang tur i Lillestrøm på kvelden. Noen ganger må man bare hvile og hente seg inn :). Jeg har alltid litt dårlig samvittighet for at jeg ikke trener nok, men vi har vært på mange leteaksjoner de siste to ukene og vi har vært på trening i helgene. Nå som sesongen er på hell får vi fokusere på fysisk trening, også får vi gå spor når vi får anledning.

Aksjon Mariholtet

I dag gikk det en alarm kl. 05:25 og det var melding om en savnet person på Mariholtet. Det var surt og kaldt, regnet og blåste, men Lynvingen og jeg pakket bilen og kom frem til KO kl 06:10. Helt greit å stå opp tidlig, det er jo helt vanlig arbeidsdagen.

Den første teigen vi fikk var veien fra bommen og inn til et vann. Vi skulle søke av flanker, men det var stupbratt på begge sider av veien. Vi dekket så godt vi kunne, men mye av tiden gikk vi patrulje på veien. Videre fikk jeg beskjed om å bevege meg innover i terrenget og et brak inni skogen fikk meg til å følge opp videre innover. Da brakte det en gang til og i det jeg snudde meg var det et tre som veltet, rett foran meg! To trær som deiset i bakken rett over hodet på meg! Det var faktisk litt skummelt! Det viste seg at dette er et terreng med mye bever så det er trolig forklaringen.

Etter litt mat og varme fikk vi beskjed av å søke av et lite skogsområde mellom industribygningene, motorveien og bekken. Det ble et søk i line og jeg må si at jeg er mektig stolt over hunden min :). Jeg tar henne ut av bilen, setter på henne linen, setter henne i søk og hun paraderer avgårde på patrulje. Nesen er høy og åpen og hun værer stort fremover i teigen. Vi har god vind og hun trekker av på ett sted hvor jeg velger å følge opp. Det viser seg at det er en gangbro over til en skole og der var det mennesker som gikk. Ikke den savnede, men Ultra er slått på og viser igjen at hun jobber når hun skal :). Lyngvingen *hjerte*

I enden av teigen fant vi en genser ved elvebredden og meldte dette inn til KO, men det viste seg at den ikke tilhørte den savnede.

Vi avsluttet kvelden med trening med Bjørnulvsklanen. Ultra fikk et funn på patrulje, og etterpå reiste vi hjem og stupte i køya :).