Leteaksjon med beste utfall og valpene er 7 uker i dag :)!

Den siste uken har jeg og Ultra vært på mange svømmeturer sammen. Vi har fokusert på å få tilbake fysisk form, i denne varmen har det ikke vært forsvarlig å gå på lange turer eller drive hardt fysisk. Dermed har jeg og Ultra vært ute og svømt hver dag :). Jeg har funnet noen steder som vi har vært for oss selv og da har hun tuslet rundt i vannet og funnet på ting på egen hånd :). Flink til å sysselsette seg selv etter at hun skjønner at mutter’n ikke gidder å leke :). Det er viktig å komme tilbake i fysisk form så vi kan begynne å trene igjen og være med ut på leteaksjoner.

Innimellom all jobbingen, styremøter og badeturer har vi vært hos valpene og Ultra er flink til å konfirmere og korrigere det som trengs og rettes på. Jeg er så imponert over hvordan  Ultra irettesetter valpene med perfekt trykk, perfekt tyngde og perfekt timing. Valpene skjønner godt hva hun mener og selv om de ikke hører etter med en gang så skal det ikke mye til før de tar meldinga *ler*.

Fredag kveld var det to personer som var savnet på Romerike og mange var ute å lette etter de savnede hele natten. I går morges trengte NRH nye friske hundeben og da svarte jeg ja til å bli med i søk. På  morgenen var det ca 24 varmegrader da vi gikk ut i søk og jeg passet på å både bade og vanne Ultra flere ganger underveis. Etter 1,5 time i søk fikk vi vite at mannen var kommet til rette – i Bergen! – og vi ble omdisponert til Lørenskog hvor den andre aksjonen fortsatt pågikk.

Etter litt ventetid fikk jeg teigen min og Ultra og jeg kom ut i søk. Det er rimelig bratt ut mot Losby og jeg planla teigen fra toppen og nedover. Allerede da vi kom på toppen merket jeg på Ultra at hun hadde noe i nesa, men det var sykt bratt og ikke mulig å komme ned fjellsiden. Jeg delvis løp, delvis gikk, innover høydedraget og Ultra begynte å pipe; jeg tror hun prøvde å fortelle meg at jeg gikk feil vei….   Etter bare noen få minutter fant jeg veien ned og samtidig så jeg en annen hund fra NRH i løp rett nedfor oss. Samtidig fikk vi melding  på samband at Ronny hadde gjort funn av den savnede og da var jeg bare 60 meter fra funnstedet. Ultra var i full fart på vei til den savnede og jeg løp gjennom krattskauen for å hjelpe til på funnstedet. Lykken var stor da vi selv kunne se at mannen var i live og i relativt god behold, og jeg fikk ihvertfall hjulpet til med å gi mannen vann og snakke med ham. For en glede å være med å redde liv :)! Her skriver Romerikes Blad om leteaksjonene: To menn funnet etter to leteaksjoner

Bjørnulvs X-kull 6 uker og vi har startet opptrening :)!

Hua, hvor fort tiden går!

Valpene vokser og hver dag blir de større, vakrere, modigere og finere. Det er en helt fantastisk firer-bande *sukk*. Det blir spennende å se hvem de reiser til og jeg håper valpekjøpere og valper blir gode venner og at det blir en god match :).

Ultra og jeg har begynt opptreningen tilbake i form og sist uke, i varmen, gikk vi faktisk flere mil :).

  • Mandag – startet vi pent med en 4 km tur i langsmed grusvei og litt rundt omkring i skogen. Ultra ble boende med valpene og mutter’n dro på NRH leteaksjon .
  • Tirsdag – tur på 5 km i nærområdet på Harestua med både Ultra og Terra.
  • Onsdag – tur til Fjellsjøen med Ultra og Terra, det ble 2,5 time og 12 km tur på begge to. Det var en varm dag så det ble innlagt bading på begge to.
  • Torsdag – hviledag på Ultra og NRH førstehjelpskurs på mutter’n.
  • Fredag – jeg hentet Ultra og på vei hjem badet vi i Harestuvannet.
  • Lørdag – Ultra og jeg gikk til Råsjøen, ennå varmere, men jeg hadde med mye vann og vi badet underveis. 10 km og 2,5 time på tur.
  • Søndag – svømming

I dag er det hviledag. Hun skal fortsatt være hos valpene sine, men hun har sovet hjemme hos meg i helgen. Jeg vet ikke hvem av oss som er mest glad for at hun er hjemme igjen, men det er ubeskrivelig deilig å ha henne hjemme igjen :). 

Leteaksjoner!

De siste ukene har det vært veldig mange leteaksjoner og utkall. Vi har vært på vei til flere aksjoner, både på Nesodden og på Kolsås. Utfallet av aksjonene varierer, noen har fått positivt utfall, og noen har dessverre vært negative. Jeg syns det er trist at noen velger å avslutte livet, men allikevel tenker jeg at det er godt for de pårørende å få et svar.

I går kveld var vi på leteaksjon på Bjørndal.  På aksjonen i går var det urbant søk i et boligområde og vi gikk patrulje i vår teig. Det var veldig mye forstyrrelser med mennesker, biler, flere katter og mye snø. Vi var i søk i nesten to timer. Jeg oppfatter at Ultra er våken og søker, hun fant en herrehandske i snøen og hun slår på ferske menneskespor i snøen, det er jeg fornøyd med. For søket igår skulle vi sjekke hager med uthus og boder, og det tar lang tid når man skal søke så detaljert. Etter to timer i søk syns jeg Ultra virket litt sliten og vi returnerte til KO etter å dekket mesteparten av teigen. Den savnede er fortsatt ikke funnet.

 

Innsatsen blant de frivillige er formidabel! På de aksjonene jeg har vært på stiller det mange mannskaper fra Norske Redningshunder, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Radio Relæ ligaen og selvfølgelig innsatsen fra politiet. De siste ukene har det vært både tre og fire utkall i uken og det er mange arbeidstimer i tillegg til å ha full jobb ved siden av.

 

Leteaksjon på Kongsvinger

Ultra og jeg kom hjem fra Danmark sent tirsdag kveld og derfor hadde vi en litt slow start onsdag morgen. Og godt var det… Jeg rakk ikke mer enn å komme inn på kontoret og logge meg på PC’en før det gikk en alarm og det var utkall til leteaksjon. Denne gang var det utkall til Kongsvinger. Jeg fortet meg hjem, skiftet og hentet hund og beredskapsutstyr og var hundefører nummer to på plass i Kongsvinger.

Vi ble møtt av politiet som hadde lite informasjon å gi oss. En hundepatrulje fra Gjøvik politi og jeg reiste sammen ut til teigen vi skulle søke av. Min teig var parken i Kongsvinger, bygningsmassen rundt videregående skole og veier ned mot Glomma. Det var mye forstyrrelser med biltrafikk og skoleelever ute, men Ultra er påslått når hun er på jobb.

Den neste teigen vi fikk var et boligområde og et industriområde, men det ble ganske vanskelig å søke av. Noen hager var det mulig å komme inn i, men for det meste var det veldig mye snø overalt. Vi hadde som oppdrag å se etter spor i snøen i tillegg til å søke av de urbane områdene og det ble fortsatt søk i line.

Etter at Ultra og jeg hadde søkt av våre to teiger kom det melding om at den savnede var funnet; nedkjølt, men i god behold. Godt at det endte med positivt resultat :)! https://www.glomdalen.no/leteaksjoner/kongsvinger/politi/savnet-kvinne-funnet/s/5-19-429583

 

Leteaksjon på Nordkisa

Min motivasjon for å trene hunden min til å bli godkjent redningshund har alltid vært et ønske om å være med å redde liv. Være med ut for å lete etter personer som er savnet, ung eller gammel, syk eller frisk, by eller skog, dag eller natt. Innimellom har jeg tenkt at vi aldri kommer til å bli gode nok, og selv etter godkjenning har jeg flere ganger tenkt på om hunden min virkelig er på jobb. Er hun i søk? Bruker hun nesa? Er hun på jobb? Skjønner hun at hun skal lete? Gjør jeg jobben som hundefører riktig? Planlegger jeg teigen godt nok? Bruker jeg vinden riktig? Er jeg effektiv nok i søket? Kommer jeg i søk fort nok?

Og sist tirsdag, på Nordkisa, 30.01.2018 kl. 23:15  fikk jeg svaret da Ultra fant den savnede kvinnen i skogen:
https://www.rb.no/nyheter/leteaksjon/jessheim/i-natt-savnet-kvinne-funnet-dod-i-skogen/s/5-43-693451

Alarmen gikk kl. 21:00 og NRH ble kalt ut for å bistå i ett søk etter en savnet dame på Nordkisa på Romerike. Jeg kledde på meg, lagde kaffe og tok frem beredskapsutstyret og var i bilen etter 15 minutter. Det var oppholdsvær, ganske mye snø og ca 8 kuldegrader ute. Da alarmen går på telefonen min vet Ultra at det er aksjon, tenker hun leser det godt på meg, og hun setter seg foran døra og er klar for å reise. Hun ligger helt stille og observerer meg og er klar for å reise.

Da jeg kom frem til KO fikk jeg raskt utdelt teigen min og kom i søk i løpet av kort tid. Jeg startet søket i min teig ca kl 22:00 og gikk først langsmed teiggrensen min og søkte igjennom veikant og hekker. Jeg fulgte vestre grense i teigen min og Ultra markerte noe ved en skraphaug, men jeg så ikke noe spor så vi gikk videre derfra mot jordet og fulgte teiggrensen. Jeg forsøkte å gå over jordet, men det var så dyp snø at verken Ultra eller jeg kom frem. Jeg hadde løssnø helt opp til hoftene så jeg måtte gå tilbake. Vi gikk andre veien i teigen og tok med oss alle hus, hager og bygninger som lå i min teig. Det var mange mennesker som kom ut for å snakke med oss og som var forstyrrelser, men Ultra lar seg ikke forstyrre da hun jobber.

Da vi kom til østre grense i teigen min gikk det et spor fra en ATV innover langs jordet, og jeg syns jeg så at Ultra plutselig oppførtse seg litt annerledes, hun ble liksom litt ivrig. Vi ble forstyrret av en mann som kom ut fra huset sitt og etter å ha snakket med han gikk jeg innover den løypa som ATV’en hadde kjørt. Jeg forsøkte å holde hodelykta rettet mot Ultra selvom jeg også hadde fokus ut på hver side av stien for å se om jeg kunne se spor i snøen. Etter ca 200 meter svinger vi inn mot skogen og jeg vasser igjen i dyp snø. Ultra er allikevel langt foran meg og driver videre. Plutselig ser jeg at hun topper og løfter nesa. Hele hunden endrer atferd. Hun løfter øra, hun «vokser» og blir to meter høyere, og hun blir veldig bestemt i handlingen sin. Drar innover i skogen og blir borte for meg. Jeg løpe/krabbe/går/vasser etter henne og kommer opp på en liten kolle. Jeg tok opp GPS’en og ser at hun er bare 28 meter fra meg, og at hun er stille. Jeg følger på så fort jeg kan og idet jeg skimter refleksvesten hennes gjennom skogen kan jeg se at hun ligger på dekk. Jeg ser en plastpose og tenker at hun har funnet en gjenstand, men i det jeg kommer frem ser jeg at den savnede ligger foran meg.  Jeg følger normal prosedyre og melder funnet. Den savnede er dessverre omkommet.

Etter noen timer med alle formaliteter som gjøres i en slik situasjon, sitter jeg på en bensinstasjon sammen med to andre hundeførere og snakker gjennom hva som har skjedd. Jeg hadde behov for å gå igjennom søket både på papir og i hodet, og det var godt å ha noen å snakke med som forstår hva man går igjennom. Den viktigste motivasjonen min for å trene redningshund har vært å redde liv og ihvertfall bidra til at de pårørende får et svar, og denne kvelden kommer jeg nok ikke til å glemme med det første. Dessverre har en familie mistet en av sine, men hun ble funnet av Norske Redningshunder.

I ettertid har jeg fått god hjelp og støtte fra andre hundeførere, venner og kameratstøtte, og jeg er igjen klar til å dra på leteaksjon når alarmen går.

Julefeiring med trening :)!

Det beste med julen er jo at man får ekstra tid til trening :)!

Lille juleaften ble Ultra og jeg med NRH Oslo på trening i kolonihagen, og det var utrolig morsomt. Det er som en liten landsby med små hager og massevis av gode gjemmesteder. Trafikksikkert ettersom området er gjerdet inn og Ultra fikk gå et urbant teigsøk. Jeg fokuserte på å få gode meldinger på ukjente figuranter og på den første fig’en drar hun avgårde på fert og jeg får en god melding. På det andre funnet satt fig’en på baksiden av et høyt gjerde/vegg uten at fig’ så hunden. Hun ble litt usikker på meldingen, men Ultra er helt sikker på at det er fig’ så jeg ba fig’ om å belønne da jeg kom frem.

På andre økten ba jeg om å få skjult, men tilgjengelige, fig’er og at halsen skulle vare litt før de belønnet. Første fig’ satt skjult bak en mørk presenning og er vanskelig å finne. Ultra jobber godt med nese og da hun finner er hun helt sikker. Hun gir en god melding og får belønningen sin. Neste fig’ sitter inne i et drivhus med en liten luke i døren, og Ultra må jobbe på denne også for å finne. Hun halser bra og får belønning. Etterpå slipper jeg henne på et par ganger til på figuranten og da melder hun veldig bra. Det som var kult med det gjemmestedet var at fig’en var synlig gjennom glassrute, men helt utilgjengelig fordi vi lukket igjen døra.

Godt fornøyd med treningsøkten, så avsluttet vi med å gå en tur på Sognsvann. Tåkedis og fuktig vær, 0-føre og isete, men vi fikk oss en god tur :).

På julaften gikk jeg en lang times tur med Ultra før vi reiste i juleselskap. Jeg hadde hele dagen hatt en følelse av ta det skulle gå en alarm, og ganske riktig, kl. 16:30 ble det utkall til aksjon. Heldigvis rakk jeg bare å kjøre til Oslo sentrum før den savnede ble funnet og jeg og Ultra kunne feire julaften med familien :).

2. juledag ble det et møkkavær av dimensjoner! Regn, vind, vått, tåkete og skikkelig dårlig! Heldigvis fikk vi trene inne og jeg fokuserte på det samme som sist, at Ultra skulle få skjulte/tilgjengelige figuranter, at hun skulle melde helt til jeg kom frem, og at hun måtte halse en god stund. Det som er morsomt med den gamle skolen i Vestby er at trekken, og ferten, slår i alle retninger. Hunden må ha nesa på hele tiden for å finne fig’.

I første økt får hun fig’ inne på et klasserom, men trekken går opp langs taket og ned langs veggene og Ultra må virkelig jobbe for å lokalisere fig’en. Man kan se på søket hennes at hun går ned i finsøk og når hun finner så er hun helt sikker på funnet. Første fig’ finner hun inne i et skap, og hun halser delvis sittende oppå en madrass, skulle hatt film av henne. Veldig bra jobbet :)!

Neste fig’ finner hun sittende inne på et toalett, dodøren er lukket, men åpen på undersiden. Ferten går i alle retninger og Ultra må virkelig jobbe for å finne. Når hun finner fig’en er hun helt sikker i sin sak, men halsen er litt ujevn. Hun får belønningen sin og vi legger plan for neste økt.

I andre økten får vi et helt tomt lokale hvor oppgaven hennes blir å følge fert og melde. Da jeg kommer inn i oppgangen drar Ultra opp i andre etasje etter fig’ og hun løper videre inn i lokalet. Hun blir borte og det går ikke lang tid før hun melder. Denne gangen en veldig god melding, skråsikker på funnet sitt og halser lenge. Jeg får tid til å komme inntil henne og rose og først etter at jeg har fjernet meg får hun belønningen sin. En veldig god erfaring for henne.

Alt i alt en veldig bra treningsøkt for alle hundene i går, morsomt med juleferie :)!

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Hurdals dype skoger….

Rett før jeg skulle reise på jobb i dag, kl. 05:50 gikk alarmen og istedetfor jobbantrekk ble det ull og goretex. Ultra og jeg kledde på oss og satte kurs mot Hurdal, via Sessvollmoen, og kl. 07:15 var vi ute i søk. Vi fikk en teig som var både bratt og ulendt, i tillegg til en del elvebredder og myrer. (Heldig for meg at jeg er veldig nøye med å ta godt vare på fjellstøvlene mine!)

Etter 2,5 time i søk kom den gledelige meldingen om at den savnede var funnet i god behold, og jeg kunne reise på jobb :).

Morsomt at vi kom i avisen i dag da:  https://www.rb.no/forsvaret/sessvollmoen/leteaksjoner/befalselev-funnet-i-god-behold/s/5-43-659515

 

Snøvær!

Det er så utrolig flott i skogen når det endelig blir snø :)!

Mandag var det ganske frisk vind og det snødde litt. Perfekt kveld for å kle seg godt å gå ut å gå en lang tur. Ultra hoppet og spratt i snøen, hun blir som en liten valp igjen i snøen :)! Etter tur ble det sofastrekk med film på Netflix og en god kopp te. Jeg digger vinter :)!

Tirsdag ettermiddag ble det utkall til en leteaksjon i Maridalen. Den savnede ble heldigvis funnet i god behold så istedetfor leteaksjon ble tur i skogen med Pim & Co.  Det var nydelig i skogen, alt dekket i snø, lyst og fint, akkurat passe kaldt og fornøyde hunder :).  Vi får håpe det fortsetter å være snø en stund :).

 

Aksjon Mariholtet

I dag gikk det en alarm kl. 05:25 og det var melding om en savnet person på Mariholtet. Det var surt og kaldt, regnet og blåste, men Lynvingen og jeg pakket bilen og kom frem til KO kl 06:10. Helt greit å stå opp tidlig, det er jo helt vanlig arbeidsdagen.

Den første teigen vi fikk var veien fra bommen og inn til et vann. Vi skulle søke av flanker, men det var stupbratt på begge sider av veien. Vi dekket så godt vi kunne, men mye av tiden gikk vi patrulje på veien. Videre fikk jeg beskjed om å bevege meg innover i terrenget og et brak inni skogen fikk meg til å følge opp videre innover. Da brakte det en gang til og i det jeg snudde meg var det et tre som veltet, rett foran meg! To trær som deiset i bakken rett over hodet på meg! Det var faktisk litt skummelt! Det viste seg at dette er et terreng med mye bever så det er trolig forklaringen.

Etter litt mat og varme fikk vi beskjed av å søke av et lite skogsområde mellom industribygningene, motorveien og bekken. Det ble et søk i line og jeg må si at jeg er mektig stolt over hunden min :). Jeg tar henne ut av bilen, setter på henne linen, setter henne i søk og hun paraderer avgårde på patrulje. Nesen er høy og åpen og hun værer stort fremover i teigen. Vi har god vind og hun trekker av på ett sted hvor jeg velger å følge opp. Det viser seg at det er en gangbro over til en skole og der var det mennesker som gikk. Ikke den savnede, men Ultra er slått på og viser igjen at hun jobber når hun skal :). Lyngvingen *hjerte*

I enden av teigen fant vi en genser ved elvebredden og meldte dette inn til KO, men det viste seg at den ikke tilhørte den savnede.

Vi avsluttet kvelden med trening med Bjørnulvsklanen. Ultra fikk et funn på patrulje, og etterpå reiste vi hjem og stupte i køya :).