Vi prøver oss på litt LP igjen….

…. uten at det egentlig ble en umiddelbar suksess ….. 🙂

Lenge siden vi har trent LP så jeg la vekt på at vi gjør samme startrutine som alltid ved LP treninger. Det hjelper ikke veldig på vesla, som har ligget på lading hele dagen og er veldig klar for innsats! Det er alltid vanskelig å trene LP med Bjørnulvsklanen da Ultra her mye mer forventninger enn om vi trener med andre :).

I første økt gikk vi bare gjennom området og gjorde oss kjent, trente raskt kontakt og inn i bilen.
I neste økt fikk hun kong som belønning og vi jobbet med utgangsstilling og kontakt. Kjørte også et par innkallinger og belønnet dette. Hun fikk også et par omganger med stå under marsj, men den øvelsen hadde vi glemt så der måtte vi helt tilbake til scratch.
I neste økt var det dekk og bli som var ment å være fokus, men Ultra mente noe helt annet. Hun hang i båndet, jamret og bråkte og skulle bare ha belønning. Hun maste så fælt at det faktisk endte med at jeg tente på alle pluggene og ba vesla om å oppføre seg ordentlig! Sjelden jeg blir så sint, men da tente jeg! Og det virket….. Oooops, ikke lurt å provosere mutter’n mer nå, for nå var det alvor! Det ble en lang Legg deg! på bikkjepelsen til hun ble rolig og kunne oppføre seg.

Gjennomførte en kort fellesdekk med Deco helt til slutt og her må vi jobbe mer. Samme status som før FP’en, uro og lyd. Mye å jobbe med! Jada! Hvem sier at det skal være lett? 20 måneder og heit i toppen :)!

Tilbake til ro-trening….

Ro – trening….. Det betyr bare at fortsatt er Ro – Kontakt – Læring viktige stikkord for Salto og meg, så i går kveld fikk vi noen nye innspill og gode råd om videre trening fra Tor, Oddmund og Aina. Fine folk å trene samme med, kan mye om hund og har lang erfaring med schæfer.

Salto er en hund som er litt høy, tror Oddmund sa at han var nesten før «Rødt lys», og at han kunne ha godt av litt ro-trening. Og det er jo selvfølgelig helt sant… Ro er nødvendig for å få læring og i det siste har Salto skrudd seg høyere og høyere. Noe skyldes mine føringer, noe skyldes forventninger, noe skyldes feil timing på belønningen, men alt resulterer i lyd, lyd og mere lyd.

Heldigvis er ro noe jeg er veldig god på, den øvelsen kan jeg *ler*, så da blir det tilbake til basic igjen; Ro – Kontakt – Læring.

Godt å vite at vi stadig har litt å jobbe med, også får vi heller skyndte oss sakte fremover. Jeg syns fortsatt at guttungen er dritkul og vi har mye moro sammen :). God helg folkens 🙂

PS: Jeg har laget et nytt stikkord i bloggen min som heter «lyd», vet ikke helt om det er positivt, men en vakker dag så kanskje jeg må finne informasjon tilbake.

 

Trening i kulda

En liten tur på klubben i går, skulle trene på holdt’er og stille. Haha, den gang ei!!! Holdt gjorde jeg, men stille ble det ikke!

La ut avstandsbelønning, men Salto mener tydelig at han bør få belønning når han går og gir høylydt uttrykk for dette. Tok bort ballen og ga go’bit som belønning istedet og da ble det litt mindre lyd, men ikke stille nok.

Jeg oppdaget at det var vanskelig å gå fvf og gjøre holdt og selv se at han satt godt ned i holdtene så jeg ba om litt hjelp til kommandering. Da tok guttungen helt av og slo på masse lyd så det ble ikke veldig vellykket. Heldigvis kan man justere underveis så da ble det utgangsstilling med kontakt istedet :). Greit nok, men ikke stille…… Helper ikke å kjefte på guttungen, da bare skrur han seg opp, jeg må vente han ut og belønne da han faller til ro. Ro – kontakt – læring gjelder fortsatt for Salto :)!

I dag morges tok jeg en liten test mens vi var alene og da hadde Salto sovet på oppgaven og lært hva han skulle gjøre, ergo nesten ingen lyd. Kong på bakken, gå noen meter, holdt, være stille, kontakt med mutter’n, gå noen meter, holdt, være stille, kontakt osv.  Jada, han lærer jo etterhvert :)!

Det er ikke lett å være tenåring :)!

Og to skritt frem igjen :)!

Ny LP trening i dag og det gikk faktisk veldig bra :)! Salto fikk løpe ut litt i forkant av treningen og han var relativt rolig da jeg tok ham ut av bilen.

Han traff Winna før jeg satt ham inn i bilen og det var stor gjensynsglede :). Kanskje ikke det aller beste for en hormonell guttunge, men han må lære seg å omgås andre uten å ta helt av.

Fellessitt:
Ikke helt vellykket, mye lyd fra guttungen. Fikk belønnet på et tidspunkt da han var stille, men jeg må tenke litt hva jeg skal gjøre for å få bort lyd på denne øvelsen.

Fellesdekk:
Salto starter meg et spetakkel av en annen verden så han fikk ikke lov å legge seg ned. Tok ham ut av situasjonen og gikk litt rundt med ham før jeg dekket ham ned. Fikk lyd på dekken og det liker jeg ikke, men fikk belønnet da han var stille.

Fri-ved-fot:
Kommandering med avstandsbelønning. Jobbet med posisjon og springmarsj og det gikk veldig fint. Holdtene var ikke fullt så bra, ettersom han ikke sitter ned og sitrer av forventning, så dette tok vi tak og jobbet med. Han ble roligere etterhvert, men jeg har belønnet holdter i det siste så han har tydelig forventninger om at ved holdt så er øvelsen slutt. Fint å få avdekket dette, det kan vi gjøre noe med :).

Dekk under marsj:
Kjørte full øvelse en gang, guttungen legger seg på første kommando, ligger helt stille og øvelsen ble veldig bra. Fin guttunge :)! Nå kan vi jobbe med raskere neddekk så øvelsen blir ennå bedre.

Apportering:
Kjørte full øvelse og fikk en tjuvstart på guttungen. Den fikk jeg stoppet og tok ham tilbake uten belønning. Kastet apportbukken en gang til, ga guttungen en go’bit og kommanderte og fikk et godt opptak, fin fart inn og ut, bra innsitt og hold uten tygg. Juhu :)! SaltoBalto :)!

Hopp over hinder:
Kjørte først to runder med Hopp/fot og belønnet dette. Fin fart, fint hopp, ingen touch, fin innsitt og flink hund :). Avanserte til å trene frem-hopp og belønnet med ball. Salto satset friskt, hoppet langt og fikk belønningen sin langt ut. Hoppe er moro :)!

Alt i alt en god trening, fikk mange gode tips som vi kan jobbe videre med. Mindre og mindre lyd ila. treningen som tidligere, vi lander nok etterhvert :).

Et skritt frem og to tilbake…

Er det ikke sånn når man trener hund? At man alltid må justere underveis og gå litt tilbake i treningen? Vel, vi gjorde det igår i alle fall :).

Tok med guttungen til Lillestrøm, noen få godbiter, på med elevvest, og klar for å tråkke gatelangs. Mange mennesker ute i det fine været, mange hunder og mye forstyrrelser. Salto brukte pipetonen sin da vi gikk ut av bilen, men etter et par stille! Kommandoen og et par sprut med vannflasken ble det tyst. Vi tastet gjennom Storgata, Torget, skøytebanen mm., og miljøet er han helt trygg på. Det som er nytt er at han vil hilse på andre hunder og lar seg ikke lenger avlede så lett. Han har ingen erfaring på at han får lov til å hilse på andre, så det er grunnen bare tull fra Salto sin side.
På togstasjonen tok vi heis, så på toget, gikk i tunnelen og satt stille for å betrakte verden. Veldig kjedelig mente Salto og satt igang med trompet og fløyte konsert!!! Tror jeg satt i tjue minutter før det ble stilt…

På vei tilbake til bilen, tok vi av vest og han fikk gå «fri», og nå var han mye flinkere. Roligere, mer sliten tydeligvis, og ikke noe mas. Jaja, det synker vel inn etterhvert får vi tro ;)!

I dag har vi vært hjemme, men var hos veterinæren og fikk gjort unna vaksinering. På kvelden tok vi en tur ut, kastet litt ball i skogen, gjemte den i mørket, og Salto lette. Storkoste seg med lek og ingen alvor, og heller ingen lyd :).

Gikk en runde fvf i ballbingen og belønnet med avstandsbelønning, Salto skjerpet seg veldig og gikk som en konge. Ikke lyd og full konsentrasjon :). Rareste guttungen :)!