Leteaksjon med beste utfall og valpene er 7 uker i dag :)!

Den siste uken har jeg og Ultra vært på mange svømmeturer sammen. Vi har fokusert på å få tilbake fysisk form, i denne varmen har det ikke vært forsvarlig å gå på lange turer eller drive hardt fysisk. Dermed har jeg og Ultra vært ute og svømt hver dag :). Jeg har funnet noen steder som vi har vært for oss selv og da har hun tuslet rundt i vannet og funnet på ting på egen hånd :). Flink til å sysselsette seg selv etter at hun skjønner at mutter’n ikke gidder å leke :). Det er viktig å komme tilbake i fysisk form så vi kan begynne å trene igjen og være med ut på leteaksjoner.

Innimellom all jobbingen, styremøter og badeturer har vi vært hos valpene og Ultra er flink til å konfirmere og korrigere det som trengs og rettes på. Jeg er så imponert over hvordan  Ultra irettesetter valpene med perfekt trykk, perfekt tyngde og perfekt timing. Valpene skjønner godt hva hun mener og selv om de ikke hører etter med en gang så skal det ikke mye til før de tar meldinga *ler*.

Fredag kveld var det to personer som var savnet på Romerike og mange var ute å lette etter de savnede hele natten. I går morges trengte NRH nye friske hundeben og da svarte jeg ja til å bli med i søk. På  morgenen var det ca 24 varmegrader da vi gikk ut i søk og jeg passet på å både bade og vanne Ultra flere ganger underveis. Etter 1,5 time i søk fikk vi vite at mannen var kommet til rette – i Bergen! – og vi ble omdisponert til Lørenskog hvor den andre aksjonen fortsatt pågikk.

Etter litt ventetid fikk jeg teigen min og Ultra og jeg kom ut i søk. Det er rimelig bratt ut mot Losby og jeg planla teigen fra toppen og nedover. Allerede da vi kom på toppen merket jeg på Ultra at hun hadde noe i nesa, men det var sykt bratt og ikke mulig å komme ned fjellsiden. Jeg delvis løp, delvis gikk, innover høydedraget og Ultra begynte å pipe; jeg tror hun prøvde å fortelle meg at jeg gikk feil vei….   Etter bare noen få minutter fant jeg veien ned og samtidig så jeg en annen hund fra NRH i løp rett nedfor oss. Samtidig fikk vi melding  på samband at Ronny hadde gjort funn av den savnede og da var jeg bare 60 meter fra funnstedet. Ultra var i full fart på vei til den savnede og jeg løp gjennom krattskauen for å hjelpe til på funnstedet. Lykken var stor da vi selv kunne se at mannen var i live og i relativt god behold, og jeg fikk ihvertfall hjulpet til med å gi mannen vann og snakke med ham. For en glede å være med å redde liv :)! Her skriver Romerikes Blad om leteaksjonene: To menn funnet etter to leteaksjoner

Bjørnulvs X-kull 6 uker og vi har startet opptrening :)!

Hua, hvor fort tiden går!

Valpene vokser og hver dag blir de større, vakrere, modigere og finere. Det er en helt fantastisk firer-bande *sukk*. Det blir spennende å se hvem de reiser til og jeg håper valpekjøpere og valper blir gode venner og at det blir en god match :).

Ultra og jeg har begynt opptreningen tilbake i form og sist uke, i varmen, gikk vi faktisk flere mil :).

  • Mandag – startet vi pent med en 4 km tur i langsmed grusvei og litt rundt omkring i skogen. Ultra ble boende med valpene og mutter’n dro på NRH leteaksjon .
  • Tirsdag – tur på 5 km i nærområdet på Harestua med både Ultra og Terra.
  • Onsdag – tur til Fjellsjøen med Ultra og Terra, det ble 2,5 time og 12 km tur på begge to. Det var en varm dag så det ble innlagt bading på begge to.
  • Torsdag – hviledag på Ultra og NRH førstehjelpskurs på mutter’n.
  • Fredag – jeg hentet Ultra og på vei hjem badet vi i Harestuvannet.
  • Lørdag – Ultra og jeg gikk til Råsjøen, ennå varmere, men jeg hadde med mye vann og vi badet underveis. 10 km og 2,5 time på tur.
  • Søndag – svømming

I dag er det hviledag. Hun skal fortsatt være hos valpene sine, men hun har sovet hjemme hos meg i helgen. Jeg vet ikke hvem av oss som er mest glad for at hun er hjemme igjen, men det er ubeskrivelig deilig å ha henne hjemme igjen :). 

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Hurdals dype skoger….

Rett før jeg skulle reise på jobb i dag, kl. 05:50 gikk alarmen og istedetfor jobbantrekk ble det ull og goretex. Ultra og jeg kledde på oss og satte kurs mot Hurdal, via Sessvollmoen, og kl. 07:15 var vi ute i søk. Vi fikk en teig som var både bratt og ulendt, i tillegg til en del elvebredder og myrer. (Heldig for meg at jeg er veldig nøye med å ta godt vare på fjellstøvlene mine!)

Etter 2,5 time i søk kom den gledelige meldingen om at den savnede var funnet i god behold, og jeg kunne reise på jobb :).

Morsomt at vi kom i avisen i dag da:  https://www.rb.no/forsvaret/sessvollmoen/leteaksjoner/befalselev-funnet-i-god-behold/s/5-43-659515

 

Snøvær!

Det er så utrolig flott i skogen når det endelig blir snø :)!

Mandag var det ganske frisk vind og det snødde litt. Perfekt kveld for å kle seg godt å gå ut å gå en lang tur. Ultra hoppet og spratt i snøen, hun blir som en liten valp igjen i snøen :)! Etter tur ble det sofastrekk med film på Netflix og en god kopp te. Jeg digger vinter :)!

Tirsdag ettermiddag ble det utkall til en leteaksjon i Maridalen. Den savnede ble heldigvis funnet i god behold så istedetfor leteaksjon ble tur i skogen med Pim & Co.  Det var nydelig i skogen, alt dekket i snø, lyst og fint, akkurat passe kaldt og fornøyde hunder :).  Vi får håpe det fortsetter å være snø en stund :).

 

NRH øvelse

Fredag kveld blir normalt tilbrakt foran TV-skjermen med litt god mat, men i går var det NRH øvelse og Ultra og jeg møtte frem i god tid på avtalt sted :). I Bærum var det is på bakken og ganske kaldt, stjerneklart og 3 – 4 minusgrader med et lite vinddrag.

Vi ble delt inn i lag og fikk beskjed om oppmøtested, og på case 1 var det en dame som var savnet. Hun var sist sett i et turområde hvor det også var mye industri og mye trafikk; ergo søk i line. Ultra var veldig påmeldt da jeg tok henne ut av bilen og før jeg begynte på min ledelinje søkte jeg av nærområdet ved bilen. Der gjorde vi funn av en gjenstand :). Jeg syns Ultra jobber godt, hun slår raskt på spor, men det er sylferske spor i snøen og helt naturlig at hun sjekker ut dette. Vi gikk videre ned mot elven. Patruljesøk og avsøk av et lekeområde for skateboard. Jeg prøvde å bruke vinden så godt som mulig, og Ultra er påmeldt hele veien. Det er veldig mye forstyrrelser av fotgjengere så det var ikke noe enkelt søkeområde.  Den savnede ble funnet i naboteigen.

Som lag ble vi raskt enige om søkeområde og vi kom raskt i søk. Vi kommuniserte godt på samband og holdt hverandre oppdatert underveis. Jeg syns vi gjorde en bra jobb.

I case 2 var det et nytt fabrikkområde med elva og branntomt som avgrensning, to savnede. Laget brukte litt mye tid på å dele inn området, men da vi kom i søk var vi raske. Vi søkte av hvert vårt område og møttes i bakkant av teigen uten funn. Da bestemte vi oss for å bytte teiger og Ultra og jeg fikk elvebredden nedover. Det var mye tråkk i området fordi det var et lag som hadde vært der før oss, så Ultra hadde mye å jobbe på. I tillegg ble vi litt forstyrret av den hundeekvipasjen som søkte overfor oss. Jeg valgte å stramme lina til Ultra og gå lenger ut på elvebredden selv. Ultra ble bedre konsentrert og jeg lette etter spor i snøen. Ultra finner setet for hvor figuranten hadde vært i forrige case, og vi fortsetter et lite stykke. Hun finner figurant på overvær og snuser rundt fig. før hun bestemmer seg for å melde.

Den andre figuranten ble funnet på toppen av en container rett ved siden av der vi parkerte bilene våre. Det var en feil av laget at vi ikke søkte av nærområdet først. God læring for mitt vedkommende; Ultra jobber godt, men kan bli forstyrret når vi jobber veldig tett. I tillegg god læring for laget at vi ikke diskuterer så mye og at vi søker av nærområdet først.

Case 3 var oppe ved Jordbru skytebane hvor to damer var savnet. De to andre på laget var godt kjent i området og søkte av skogsområdet ut fra vei og nordover, mens jeg skulle ta veien og flanken. De andre kom i søk og jeg holdt an litt for å slippe de foran meg. Tok ut Ultra av bilen og hun slår veldig tidlig på et spor. Jeg trodde at det var sporet til den andre hundeførern på laget og gikk tilbake til veien, holde seg til opprinnelig plan :). Jeg går noen få meter nedover veien og Ultra forteller meg helt tydelig at her er det folk. Hun er veldig sikker når hun går patrulje og finner og jeg slipper henne. Hun koster avgårde og det går bare noen få sekunder før jeg får melding. Klar, tydelig og vedvarende hals helt til jeg kommer frem :).

Etter funnet fortsatte jeg nedover veien til «flata» og søkte veien på andre siden på vei opp igjen. Det irriterte vettet av meg at jeg ikke hadde søkt godt nok i nærområdet så jeg rakk å sveipe over parkeringsplassen før vi måtte avslutte søket. Viktig læring, det var min jobb, og jeg skulle selvfølgelig prioritert det først!

Laget finner ikke den siste figuranten; vi fikk en time på å finne begge de savnede.  Den andre figuranten lå ganske langt ut i nordre avgrensning, men vi var ikke helt der ute. Viktig læring til laget å høre etter hva som blir sagt. I tillegg kunne vi vært mye raskere ut i søk.

Totalt sett syns jeg at øvelsen var veldig lærerik. Jeg må huske på det jeg skal gjøre og ta ansvar for min jobb. Jeg fokuserte på å komme raskt i søk, søke rett ut fra bil og å holde meg til opprinnelig plan.  Bruke hunden som verktøy, bruke vinden og lese hund og det syns jeg vi gjorde bra; vi gjorde funn på alle casene :). Men det er selvfølelig alltid rom for forbedring. I kampens hete er det fort å ta  litt ugjennomtenkte beslutninger og bli litt hektisk av tidspress. Læringen er at det er utfordrende å samarbeide tett, dele søksområde og søke tett på andre ekvipasjer.

Hundeførermøte og terapihund

Denne uken var vi på hundeførermøte i NRH hvor vi gikk igjennom leteaksjoner fra de siste ukene. Det var en veldig nyttig gjennomgang hvor vi snakket om alt fra søk og redning, samarbeid med andre organisasjoner, etterretning og resultat av aksjonene. Vi gikk gjennom søk og funnsteder og jeg syns det var veldig godt å få en avklaring på hvor de savnede ble funnet.  Jeg er fersk hundefører og jeg merker at jeg tråler avisene og media om informasjon om de savnede. Særlig på aksjoner hvor jeg selv har vært i søk.

På mandag kveld snakket jeg med de som har hatt Jippi, Ultras mor, de siste årene. Etter at Jippi ble pensjonist har hun bodd hos et veldig hyggelig par og det var så utrolig trist å høre at Jippi døde på mandag; https://bjornulv.wordpress.com/2017/11/20/en-epoke-er-over/

Jeg vet hvor trist og tomt det er når man mister sin beste venn så jeg tilbød Lise og Pål å låne Ultra i noen dager.  Ultra har vært på massevis av turer, fått god mat og snorksovet foran peisen :)! Det passet veldig godt for meg ettersom jeg har hatt en veldig travel uke med jobb, møter og trening og Ultra har hatt det som plommen i egget. Tusen takk for at dere ville passe Ultra :)!

 

Dogs4All 2017!

Sist helg var det Dogs4All igjen og dette året var det ekstra moro å jobbe på Dogs4All :)!

Jeg har vært på Dogs4All helt siden starten, både som utstiller, besøkende, arbeidende på ulike salgsstander og på Oslo Hundeskole, men i år var jeg endelig der jeg vil være; på NRH standen med redningshunden min :)!

Ja, jeg er stolt av hunden min, og ja, jeg er stolt av all jobben vi har gjort for å komme dit vi er i dag. V

i har trent mye og lenge i tre år for å godkjenne og da er det moro å få vise seg frem. Ultra og jeg fikk lov å være en del av demoen av NRH og Ultra viste frem feltsøk. På lørdag var det mye publikum rundt ringen, høyt støynivå og mye forstyrrelser. Ultra lot seg ikke affisere av noe av det, og i en teppebelagt ring med mye tråkk av hunder og mennesker viste vi frem feltsøk med dekkmarkering.  Jeg vet ikke hvor mange tusen dekkmarkeringer vi har trent med den hunden, men nå fikk vi endelig vist det frem :)!

På Facebook siden til NRH ligger det bilder fra Dogs4All: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10159525629215697&set=pcb.1516101311771928&type=3&theater&ifg=1

Det kommer også noen bilder og film på Instagram kontoen min etterhvert :).

Aksjon Mariholtet

I dag gikk det en alarm kl. 05:25 og det var melding om en savnet person på Mariholtet. Det var surt og kaldt, regnet og blåste, men Lynvingen og jeg pakket bilen og kom frem til KO kl 06:10. Helt greit å stå opp tidlig, det er jo helt vanlig arbeidsdagen.

Den første teigen vi fikk var veien fra bommen og inn til et vann. Vi skulle søke av flanker, men det var stupbratt på begge sider av veien. Vi dekket så godt vi kunne, men mye av tiden gikk vi patrulje på veien. Videre fikk jeg beskjed om å bevege meg innover i terrenget og et brak inni skogen fikk meg til å følge opp videre innover. Da brakte det en gang til og i det jeg snudde meg var det et tre som veltet, rett foran meg! To trær som deiset i bakken rett over hodet på meg! Det var faktisk litt skummelt! Det viste seg at dette er et terreng med mye bever så det er trolig forklaringen.

Etter litt mat og varme fikk vi beskjed av å søke av et lite skogsområde mellom industribygningene, motorveien og bekken. Det ble et søk i line og jeg må si at jeg er mektig stolt over hunden min :). Jeg tar henne ut av bilen, setter på henne linen, setter henne i søk og hun paraderer avgårde på patrulje. Nesen er høy og åpen og hun værer stort fremover i teigen. Vi har god vind og hun trekker av på ett sted hvor jeg velger å følge opp. Det viser seg at det er en gangbro over til en skole og der var det mennesker som gikk. Ikke den savnede, men Ultra er slått på og viser igjen at hun jobber når hun skal :). Lyngvingen *hjerte*

I enden av teigen fant vi en genser ved elvebredden og meldte dette inn til KO, men det viste seg at den ikke tilhørte den savnede.

Vi avsluttet kvelden med trening med Bjørnulvsklanen. Ultra fikk et funn på patrulje, og etterpå reiste vi hjem og stupte i køya :).

Leteaksjoner

Onsdag denne uken var Ultra og jeg på vei til leteaksjon, men vi kom ikke i søk. I stedetfor dro vi til Lillestrøm og trente spor istedet. Vi jobbet med starter på hardt underlag, her har vi en jobb å gjøre kjenner jeg. Vi har trent så mye overvær i det siste at spor er blitt nedprioritert. I tillegg må vi jobbe litt med overganger. Jeg la opp et par oppgaver til henne med fokus på start, men innledningsvis har Ultra mye spor i beina og mindre i nesa. Jobber på :)!

I går var Ultra og jeg på leteaksjon igjen, denne gangen ble det fem timer i søk i ett fysisk krevende område. Det var kommet 30 cm nysnø og det var veldig bratt og ulendt terreng. Jeg prøvde å dekke så mye som mulig av bratteste delen av teigen i dagslys, men da mørket falt på vurderte jeg at det var stor risiko både for meg og hunden og gå i terrenget. Det var snø så man ikke kunne se hvor man gikk, og det var store kampesteiner og dertil store hull mellom steinene som gjorde det ekstra skummelt å gå i mørket.

Vi var i søk i mange timer, jeg begynte i dagslys, men etter fem timer måtte vi gi oss. Da var både hunden og jeg våte og kalde og ganske slitne.

https://www.oa.no/nyheter/leteaksjon/gran-ostas/mann-funnet-dod-i-gran/s/5-21-281251