Takk for det gamle – 2018

Bare noen timer igjen av 2018… Igjen står ett nytt år for døren og det er tid for å legge 2018 bak seg. Jeg synes det har vært et begivenhetsrikt år, både privat og profesjonelt. Jeg tar med meg mange gode minner inn i det nye året, også legger jeg andre minner bak meg og går videre.

Januar, februar, mars – mange herlige skiturer, Ultra gjorde funn av en savnet person og pårørende fikk svar, vinterferie i Danmark og Ultra ble drektig. Lite aktivitet treningsmessig, men desto større fokus på fysisk helse og velbefinnende frem til fødsel. Jeg ble valgt inn i styret til NRH Oslo, Asker og Bærum og har hatt hendene fulle med arrangementer i NRH.

April, mai, juni – Ultra fødte fire valper i april, velutviklet og ved god helse. Ultra tok mammaansvaret sitt på alvor og var en god mor. En forferdelig ulykke i juni gjorde at jeg trodde jeg skulle miste henne, men heldigvis gikk alt bra. Fravær fra trening og leteaksjoner i mer enn seks måneder satt sitt preg på oss, men vi jobbet oss sakte, men sikkert tilbake.

Juli, august, september – den varmeste sommer jeg kan huske. Det ble lite opptrening fysisk sett, men det ble desto mer fokus på turer, svømming og kos. Mange leteaksjoner i ulike miljøer, NRH Hovedkurs med fokus på spor i august og NRH hundeførersamling i Stavern. Kennelsamling på Sølen med spor som utfordring løste Ultra og jeg på strak labb. Jeg er stolt av hunden min!

Oktober, november, desember – det har vært mange aktiviteter i NRH, mange møter og mye aktivitet. Spennende treninger, øvelser og kurs med fokus på å hjelpe og yte førstehjelp til mennesker som er motløse. I november var vi på leteaskjon på Rena og fikk fly Seaking og kjøre ATV. Heldigvis ble den savnede funnet i god behold. I desember kom snøen og vi har gått et par skiturer allerede, håper på mer snø. I romjulen har vi trent veldig godt med fokus på å følge fert, søke og melde. Veldig fornøyd med de øktene vi har hatt de siste dagene og treningsmotivasjonen begynner å komme tilbake.

2019 – ett nytt år står for døren og igjen skal Ultra og jeg A-godkjenne i NRH. Vi skal gjennom 1. Regodkjenning og da må vi bestå hele godkjenningsprogrammet en gang til. Så da er planen klar; fysisk test og regodkjenning sommeren 2019. Jeg håper på et godt treningsår så vi kan bidra i redningstjenesten i ytterligere to år.

Godt nytt år :)!

Kurs og aktiviteter

Denne høsten har det skjedd masse, både treningsmessig og kursmessig. Ultra og jeg har vært på flere treninger og leteaksjoner. Vi har vært på øvelse «Suicidal» og jeg har vært på et veldig spennende kurs relatert til forebygging av selvmord. 

I tillegg har det vært mye å gjøre med styrearbeid i NRH, vi har hatt mange arrangementer for våre medlemmer. Blant annet hadde vi et veldig hyggelig medlemsmøte på Veterinærhøyskolen, med foredrag og pizzaservering. Det er litt forberedelse når vi skal ha besøk av 30 gjester og servere mat. Litt logistikk, men det ble veldig hyggelig :).

Vi har trent teigsøk og flankesøk, men vi har fokusert mest på det fysiske. Både vesla og jeg går på helsestudio :). Lange turer flere ganger i uka og løpeturer før snøen kom. 
Sist søndag fikk vi testet skiene og gikk 12 km på ski i strående solskinn. Det var utrolig deilig :)!

For to uker siden ble vi bedt om å bistå i søk etter en jeger på Rena. Ultra og jeg fikk en bra dag da vi både fikk fly SeaKing og vi fikk sitte på med ATV. Som vanlig oppfører Ultra seg helt flott; sitter rolig ved bena mine og tar alle utfordringer på strak labb :). Jegeren ble heldigvis funnet i god behold. Det sto en lang artikkel om ham i Østlendingen https://www.ostlendingen.no/jakt-og-fiske/leteaksjoner/midt-osterdal/kjempet-for-livet-i-to-dramatiske-dogn-jeg-visste-jeg-ville-do-hvis-jeg-la-meg-ned-for-a-hvile/f/5-69-687624. 

Sist uke har det allerede vært to leteaksjoner, begge aksjonene resulterte i at den savnede ble funnet i god behold, forholdene tatt i betraktning. Gjennom høsten har det vært mange aksjoner, både i vårt distrikt og også i nabodistriktene. Vi har vært på aksjon i Aurskog-Høland og vi har vært i søk i Vestfold ved tre anledninger. Det er tydelig behov for redningshunder. 

I dag har vi vært i Oslo sentrum og sett på julemarkedet. Ultra har kjørt tog og gått gjennom Karl Johan og har som vanlig oppført seg helt eksemplarisk. Det er ganske behagelig med en hund som har opplevd mye før og tar alt med knusende ro. 

NRH Hovedkurs på Sæter, HKESN 2018, Fordypningslaget!

Et nytt hovedkurs på politihøyskolen på Sæter er vel overstått, det har vært tidenes varmeste :)!

Startet første kveld med beredskapsvakt og da alarmen gikk kjørte jeg tilbake til Oslo for å delta på leteaksjon og returnerte til Sæter mandagsmorgen. Rakk et par timer søvn før teori på sporkurset begynte. Teorien om spor var for det meste svært kjent stoff, bla. at en god start er en svært viktig del!

Mandag gikk vi spor på grus på en varm travbane, Ultra gikk veldig bra på første spor, men utover dagen skrudde vesla seg opp og de to siste sporene vi gikk ble ikke noe suksesshistorie. Korte spor på 50 – 60 meter og parallellspor hvor eier selv skal krysse sporet, er ikke optimalt for min hund og det ble mye frustrasjon fra begge parter. Vi avsluttet dagen med å gå parallellspor på en sandstrand…   10 ekvipasjer som gikk parallellspor i sanden, alle med kong i enden, og sterk sidevind. Ultra sa bare at her er det kong og droppet det sporet. Ingen veldig god avslutning på dagen, men gleden var stor da vi bare kunne kaste oss ut i Glomma å bade istedet :)!

Tirsdag gjorde vi omtrent det samme som mandag, men da på asfalt. Vi gikk i makkerpar og ikke parallellspor og Ultra gjorde litt samme som dagen før. Startet bra, men skrur seg utover dagen da hun bare får gå korte spor. Jeg avsluttet med et litt lengre spor som hun løste veldig bra, og da ga vi oss for dagen. Skikkelig varmt, 36 grader i lufta. Resten av dagen badet vi, hadde teori innendørs og vi rakk til å med å sove litt før middag :).

Onsdag startet vi dagen kl. 05:00 for å få trent litt før det ble for varmt! Gjorde litt samme som dagen før, men avanserte til sporoppsøk fra bil. Dette er normalt en veldig god øvelse for Ultra, men denne oppgaven klarte vi ikke. Det viser seg at alle fire ekvipasjer går spor fra bilen og bilen blir bare flyttet ca 20 meter fram for hver øvelse. Det er ca 15 minutter på hver ekvipasje, hvilket vil si at alle de «gamle» sporene ligger tett ved siden av hverandre. Ultra startet etterhvert i riktig spor, men slo over på gammelt spor på grunn av min lineføring. Vi forsøkte noen ganger, men måtte gi tapt.

Etter denne oppgaven var jeg egentlig ganske skuffet, Ultra fremstår som dårligere form enn det jeg hadde forventet. Vi har ikke trent i sommer i det hele tatt pga. varmen, men jeg trodde hun var bedre enn det hun var. Jeg brukte noen timer på å akseptere at vi ikke kommer til å oppnå det spormerket og at jeg ikke må være urettferdig overfor hunden min. Varmen, lite trening og dårlig form gjorde at vi ikke var bedre enn det vi var. Men; etter en selverkjennelse gikk trening veldig mye bedre :).

Torsdag, fredag og lørdag ble vi testet i ulike sporoppgaver. Spor fra objekt, spor fra bil, spor i beferdet område, ukjente oppgaver osv.  Sporoppsøk fra objekt, hvis objektet er en benk eller en blomsterpotte, synes Ultra er helt fint. Derimot når objektet er en campingstol på en parkeringsplass så sier Ultra at det er en gjenstand og den skal jeg melde på. Flink jente; hun gjør faktisk bare jobben sin :).

Ultra løste mange av oppgavene og vi ble faktisk en del bedre ila. uka. Jeg er flink til å lese hunden min og jeg fikk også skryt fordi jeg stiller mange spørsmål før vi starter, dvs. spørsmål om etterretning. Vi løste til slutt to av fire eksamensoppgaver, og jeg er fornøyd med vesla selv om vi ikke fikk Spormerket.

Her er en liten filmsnutt vi lagde fra instruktøroppgavene siste dagen, enjoy :)!

Leteaksjon med beste utfall og valpene er 7 uker i dag :)!

Den siste uken har jeg og Ultra vært på mange svømmeturer sammen. Vi har fokusert på å få tilbake fysisk form, i denne varmen har det ikke vært forsvarlig å gå på lange turer eller drive hardt fysisk. Dermed har jeg og Ultra vært ute og svømt hver dag :). Jeg har funnet noen steder som vi har vært for oss selv og da har hun tuslet rundt i vannet og funnet på ting på egen hånd :). Flink til å sysselsette seg selv etter at hun skjønner at mutter’n ikke gidder å leke :). Det er viktig å komme tilbake i fysisk form så vi kan begynne å trene igjen og være med ut på leteaksjoner.

Innimellom all jobbingen, styremøter og badeturer har vi vært hos valpene og Ultra er flink til å konfirmere og korrigere det som trengs og rettes på. Jeg er så imponert over hvordan  Ultra irettesetter valpene med perfekt trykk, perfekt tyngde og perfekt timing. Valpene skjønner godt hva hun mener og selv om de ikke hører etter med en gang så skal det ikke mye til før de tar meldinga *ler*.

Fredag kveld var det to personer som var savnet på Romerike og mange var ute å lette etter de savnede hele natten. I går morges trengte NRH nye friske hundeben og da svarte jeg ja til å bli med i søk. På  morgenen var det ca 24 varmegrader da vi gikk ut i søk og jeg passet på å både bade og vanne Ultra flere ganger underveis. Etter 1,5 time i søk fikk vi vite at mannen var kommet til rette – i Bergen! – og vi ble omdisponert til Lørenskog hvor den andre aksjonen fortsatt pågikk.

Etter litt ventetid fikk jeg teigen min og Ultra og jeg kom ut i søk. Det er rimelig bratt ut mot Losby og jeg planla teigen fra toppen og nedover. Allerede da vi kom på toppen merket jeg på Ultra at hun hadde noe i nesa, men det var sykt bratt og ikke mulig å komme ned fjellsiden. Jeg delvis løp, delvis gikk, innover høydedraget og Ultra begynte å pipe; jeg tror hun prøvde å fortelle meg at jeg gikk feil vei….   Etter bare noen få minutter fant jeg veien ned og samtidig så jeg en annen hund fra NRH i løp rett nedfor oss. Samtidig fikk vi melding  på samband at Ronny hadde gjort funn av den savnede og da var jeg bare 60 meter fra funnstedet. Ultra var i full fart på vei til den savnede og jeg løp gjennom krattskauen for å hjelpe til på funnstedet. Lykken var stor da vi selv kunne se at mannen var i live og i relativt god behold, og jeg fikk ihvertfall hjulpet til med å gi mannen vann og snakke med ham. For en glede å være med å redde liv :)! Her skriver Romerikes Blad om leteaksjonene: To menn funnet etter to leteaksjoner

Bjørnulvs X-kull 6 uker og vi har startet opptrening :)!

Hua, hvor fort tiden går!

Valpene vokser og hver dag blir de større, vakrere, modigere og finere. Det er en helt fantastisk firer-bande *sukk*. Det blir spennende å se hvem de reiser til og jeg håper valpekjøpere og valper blir gode venner og at det blir en god match :).

Ultra og jeg har begynt opptreningen tilbake i form og sist uke, i varmen, gikk vi faktisk flere mil :).

  • Mandag – startet vi pent med en 4 km tur i langsmed grusvei og litt rundt omkring i skogen. Ultra ble boende med valpene og mutter’n dro på NRH leteaksjon .
  • Tirsdag – tur på 5 km i nærområdet på Harestua med både Ultra og Terra.
  • Onsdag – tur til Fjellsjøen med Ultra og Terra, det ble 2,5 time og 12 km tur på begge to. Det var en varm dag så det ble innlagt bading på begge to.
  • Torsdag – hviledag på Ultra og NRH førstehjelpskurs på mutter’n.
  • Fredag – jeg hentet Ultra og på vei hjem badet vi i Harestuvannet.
  • Lørdag – Ultra og jeg gikk til Råsjøen, ennå varmere, men jeg hadde med mye vann og vi badet underveis. 10 km og 2,5 time på tur.
  • Søndag – svømming

I dag er det hviledag. Hun skal fortsatt være hos valpene sine, men hun har sovet hjemme hos meg i helgen. Jeg vet ikke hvem av oss som er mest glad for at hun er hjemme igjen, men det er ubeskrivelig deilig å ha henne hjemme igjen :). 

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Hurdals dype skoger….

Rett før jeg skulle reise på jobb i dag, kl. 05:50 gikk alarmen og istedetfor jobbantrekk ble det ull og goretex. Ultra og jeg kledde på oss og satte kurs mot Hurdal, via Sessvollmoen, og kl. 07:15 var vi ute i søk. Vi fikk en teig som var både bratt og ulendt, i tillegg til en del elvebredder og myrer. (Heldig for meg at jeg er veldig nøye med å ta godt vare på fjellstøvlene mine!)

Etter 2,5 time i søk kom den gledelige meldingen om at den savnede var funnet i god behold, og jeg kunne reise på jobb :).

Morsomt at vi kom i avisen i dag da:  https://www.rb.no/forsvaret/sessvollmoen/leteaksjoner/befalselev-funnet-i-god-behold/s/5-43-659515

 

Snøvær!

Det er så utrolig flott i skogen når det endelig blir snø :)!

Mandag var det ganske frisk vind og det snødde litt. Perfekt kveld for å kle seg godt å gå ut å gå en lang tur. Ultra hoppet og spratt i snøen, hun blir som en liten valp igjen i snøen :)! Etter tur ble det sofastrekk med film på Netflix og en god kopp te. Jeg digger vinter :)!

Tirsdag ettermiddag ble det utkall til en leteaksjon i Maridalen. Den savnede ble heldigvis funnet i god behold så istedetfor leteaksjon ble tur i skogen med Pim & Co.  Det var nydelig i skogen, alt dekket i snø, lyst og fint, akkurat passe kaldt og fornøyde hunder :).  Vi får håpe det fortsetter å være snø en stund :).

 

NRH øvelse

Fredag kveld blir normalt tilbrakt foran TV-skjermen med litt god mat, men i går var det NRH øvelse og Ultra og jeg møtte frem i god tid på avtalt sted :). I Bærum var det is på bakken og ganske kaldt, stjerneklart og 3 – 4 minusgrader med et lite vinddrag.

Vi ble delt inn i lag og fikk beskjed om oppmøtested, og på case 1 var det en dame som var savnet. Hun var sist sett i et turområde hvor det også var mye industri og mye trafikk; ergo søk i line. Ultra var veldig påmeldt da jeg tok henne ut av bilen og før jeg begynte på min ledelinje søkte jeg av nærområdet ved bilen. Der gjorde vi funn av en gjenstand :). Jeg syns Ultra jobber godt, hun slår raskt på spor, men det er sylferske spor i snøen og helt naturlig at hun sjekker ut dette. Vi gikk videre ned mot elven. Patruljesøk og avsøk av et lekeområde for skateboard. Jeg prøvde å bruke vinden så godt som mulig, og Ultra er påmeldt hele veien. Det er veldig mye forstyrrelser av fotgjengere så det var ikke noe enkelt søkeområde.  Den savnede ble funnet i naboteigen.

Som lag ble vi raskt enige om søkeområde og vi kom raskt i søk. Vi kommuniserte godt på samband og holdt hverandre oppdatert underveis. Jeg syns vi gjorde en bra jobb.

I case 2 var det et nytt fabrikkområde med elva og branntomt som avgrensning, to savnede. Laget brukte litt mye tid på å dele inn området, men da vi kom i søk var vi raske. Vi søkte av hvert vårt område og møttes i bakkant av teigen uten funn. Da bestemte vi oss for å bytte teiger og Ultra og jeg fikk elvebredden nedover. Det var mye tråkk i området fordi det var et lag som hadde vært der før oss, så Ultra hadde mye å jobbe på. I tillegg ble vi litt forstyrret av den hundeekvipasjen som søkte overfor oss. Jeg valgte å stramme lina til Ultra og gå lenger ut på elvebredden selv. Ultra ble bedre konsentrert og jeg lette etter spor i snøen. Ultra finner setet for hvor figuranten hadde vært i forrige case, og vi fortsetter et lite stykke. Hun finner figurant på overvær og snuser rundt fig. før hun bestemmer seg for å melde.

Den andre figuranten ble funnet på toppen av en container rett ved siden av der vi parkerte bilene våre. Det var en feil av laget at vi ikke søkte av nærområdet først. God læring for mitt vedkommende; Ultra jobber godt, men kan bli forstyrret når vi jobber veldig tett. I tillegg god læring for laget at vi ikke diskuterer så mye og at vi søker av nærområdet først.

Case 3 var oppe ved Jordbru skytebane hvor to damer var savnet. De to andre på laget var godt kjent i området og søkte av skogsområdet ut fra vei og nordover, mens jeg skulle ta veien og flanken. De andre kom i søk og jeg holdt an litt for å slippe de foran meg. Tok ut Ultra av bilen og hun slår veldig tidlig på et spor. Jeg trodde at det var sporet til den andre hundeførern på laget og gikk tilbake til veien, holde seg til opprinnelig plan :). Jeg går noen få meter nedover veien og Ultra forteller meg helt tydelig at her er det folk. Hun er veldig sikker når hun går patrulje og finner og jeg slipper henne. Hun koster avgårde og det går bare noen få sekunder før jeg får melding. Klar, tydelig og vedvarende hals helt til jeg kommer frem :).

Etter funnet fortsatte jeg nedover veien til «flata» og søkte veien på andre siden på vei opp igjen. Det irriterte vettet av meg at jeg ikke hadde søkt godt nok i nærområdet så jeg rakk å sveipe over parkeringsplassen før vi måtte avslutte søket. Viktig læring, det var min jobb, og jeg skulle selvfølgelig prioritert det først!

Laget finner ikke den siste figuranten; vi fikk en time på å finne begge de savnede.  Den andre figuranten lå ganske langt ut i nordre avgrensning, men vi var ikke helt der ute. Viktig læring til laget å høre etter hva som blir sagt. I tillegg kunne vi vært mye raskere ut i søk.

Totalt sett syns jeg at øvelsen var veldig lærerik. Jeg må huske på det jeg skal gjøre og ta ansvar for min jobb. Jeg fokuserte på å komme raskt i søk, søke rett ut fra bil og å holde meg til opprinnelig plan.  Bruke hunden som verktøy, bruke vinden og lese hund og det syns jeg vi gjorde bra; vi gjorde funn på alle casene :). Men det er selvfølelig alltid rom for forbedring. I kampens hete er det fort å ta  litt ugjennomtenkte beslutninger og bli litt hektisk av tidspress. Læringen er at det er utfordrende å samarbeide tett, dele søksområde og søke tett på andre ekvipasjer.

Hundeførermøte og terapihund

Denne uken var vi på hundeførermøte i NRH hvor vi gikk igjennom leteaksjoner fra de siste ukene. Det var en veldig nyttig gjennomgang hvor vi snakket om alt fra søk og redning, samarbeid med andre organisasjoner, etterretning og resultat av aksjonene. Vi gikk gjennom søk og funnsteder og jeg syns det var veldig godt å få en avklaring på hvor de savnede ble funnet.  Jeg er fersk hundefører og jeg merker at jeg tråler avisene og media om informasjon om de savnede. Særlig på aksjoner hvor jeg selv har vært i søk.

På mandag kveld snakket jeg med de som har hatt Jippi, Ultras mor, de siste årene. Etter at Jippi ble pensjonist har hun bodd hos et veldig hyggelig par og det var så utrolig trist å høre at Jippi døde på mandag; https://bjornulv.wordpress.com/2017/11/20/en-epoke-er-over/

Jeg vet hvor trist og tomt det er når man mister sin beste venn så jeg tilbød Lise og Pål å låne Ultra i noen dager.  Ultra har vært på massevis av turer, fått god mat og snorksovet foran peisen :)! Det passet veldig godt for meg ettersom jeg har hatt en veldig travel uke med jobb, møter og trening og Ultra har hatt det som plommen i egget. Tusen takk for at dere ville passe Ultra :)!