Ultra er skadet og valpene er 8 uker!

msgr_photo_for_upload_1528058085363-jpg_1528058109940.jpegUltra ble skadet sist søndag! *trist*

Jeg var ute med henne en liten tur, etter leteaksjoner på lørdag og tur til valpene tok vi det med ro søndag formiddag. Jeg tenkte at Ultra skulle få ha melding på gjenstand slik at hun fikk brukt hodet sitt litt og la ut et par gjenstander til henne. Tok henne ut av bilen og startet henne i patrulje og på første gjenstanden leter hun og melder. Jeg belønnet raskt atferden og vi gikk videre til neste gjenstand. Ultra er ivrig og påslått, som hun alltid er, og da hun får gjenstanden i nesa vender hun opp mot vinden. Jeg gjør som jeg pleier, sender henne på gjenstand, men før jeg rekker å tenke ser jeg at hun tar sats og hopper over muren hvor gjenstanden ligger! Det er 2,5 meter høyt med mur på andre siden!

Etter dette går alt veldig fort og veldig sakte på samme tid! Jeg løper rundt, hører et smerteskrik, og skjønner at dette gikk veldig galt. Kobler henne og går/løper til bilen, sjekker slimhinnene hennes og kjører til Oslo Dyrehospital så fort jeg tør. Ringer underveis og de venter på oss da vi kommer, Ultra går i sirkulasjonsjokk i det vi kommer inn døren. Hun blir umiddelbart lagt på drypp og smertestillende og etter en times tid kommer hun til seg selv igjen. Hun har veldig svak puls, men veterinæren bestemmer seg for å ta ultralyd av buken. Den viser blødninger og væske i buken, men det ser ut til at noen vitale organer er intakt. Dessverre har milten fått kraftig slag og blødningene kommer antatt fra milt. Veterinæren opprettholder væskebehandling og utover kvelden kvikner Ultra litt til. Hun blir værende over natten og jeg henter henne mandag formiddag. Beskjeden er totalt ro i to uker og tilbake til kontroll. Hun får morfin og skal ha medisin hver 12 time.

Tirsdag og onsdag er jeg på jobb og Ultra ligger i bur, jeg ser til henne hver time. Onsdag kveld hører jeg at hun sier «Au» når jeg løfter/holder henne ut av bilen og da får hun trolig en ny blødning. Hun spiser ikke mat onsdag kveld eller torsdag morgen og jeg drar rett til veterinær. Etter ankomst blir hun litt kjekkere og nye blodprøver viser at det er fortsatt væske i buk, men blodprosenten stiger og antall hvite blodlegemer synker. Det er ett godt tegn. Så nå er vi hjemme….  Har håndmatet henne i tre dager, men igår viste hun tegn til matlyst. Vi blir værende her i ytterligere et par dager, men jeg syns hun er litt kjekkere. Diagnosen er miltruptur og traumatisk skade og hun skal fortsatt ha ro. Vi skal tilbake på kontroll om en drøy uke. Hvis hun blir verre må vi rett tilbake til veterinær, det er fortsatt fare for blødninger fra milt.

Jeg fikk besøkt valpene på onsdag mens Ultra var i bilen og da fikk jeg sagt ha det til alle de små søte nøstene. Det har vært en stor opplevelse å få være med på hele kullet og jeg gleder meg til å følge alle de små videre. Heldigvis flytter de ikke så langt unna så jeg håper vi ser dem ofte.

20180606_191009

Jeg måtte lage en liten avskjedsfilm til dem: https://www.youtube.com/watch?v=mYkygxUvB14&feature=youtu.be

NRH Hundeførersamling i Stavern!

Sist helg var vi i Stavern på hundeførersamling med NRH Oslo. Til tross for skadet hund ble det en utrolig fin helg, greit vær på lørdag, men strålende sol på søndag. Vi var inne i leiren til PHS hele helgen og fikk benyttet tiden til å gå masse spor på hardt og beferdet underlag. Spor er ferskvare og mengdetrening og så usannsynlig moro :)! På søndag fikk Ultra og jeg et fremmedspor som gikk rundt hele leiren, masse forstyrrelser!

Det toppet seg da SeaKingen landet i sporet vårt, takk til sporlegger for mye forstyrrelser :).

 

Hell i uhell!

Tirsdag i forrige uke reiste vi avgårde til runderingsterrenget og målet var fortsatt å jobbe med flyt og langt ut på andre siden etter funn. I første økten gikk det egentlig veldig bra. Jeg satt igjen Ultra langt ute, gikk tilbake i terrenget, inn til midtlinja, fremover på midtlinja og ropte på hunden. Hun kommer i en helvetes fart, passerer og får funn på motsatt side. Etter funnet startet jeg henne fra utgangsstilling fra midtlinja og hun drar ut i terrenet med stor tro og iver.

I andre økten hadde vi tenkt å gjøre det samme, tomslag, og funn på andre. Setter igjen vesla i skogen og går inn til linja, roper og hun kommer i en helvetes fart! Og ja, hun går jævlig hardt! Det går ikke mer enn brøkdelen av et sekund før jeg at dette gikk innmari gærnt for jeg hører hunden skrike! og sånn som hun skriker!!! Herregud, hele Østfold står og rister!!! Jeg fikk tak i henne og klarte å få henne til å slutte å skrike så Cathrine og Odd Erik fikk sjekket benet hennes. Hun blør fra kneet og trekker det helt opp under buken, er tydelig smertepreget. Fy fillern så redd jeg ble!!!! Jeg var helt sikkert på at hun hadde tatt korsbånd og leddbånd og at kneet var ødelagt. Ringer veterinæren min som sier at vi må dra til Jeløya, som er den nærmeste dyreklinikken, ettersom kneet hovner opp og det tydelig haster.

Røntgen på Jeløya viser heldigvis at korsbånd trolig ikke er skadet, men hun har en flenge i venstre kne og må sys. Hun blir sedetert og sydd i to lag og er rimelig groggy. Smertestillende og antibiotika og rett hjem i sengen… Etter to dager vises ingen bedring og fredag drar jeg til Oslo Dyrehospital med hund som har hovent kne, væskeansamling og betydelige smerter. Det viser seg at antibiotika ikke har begynt å virke ennå, men hun blir grundig undersøkt og vi reiser hjem med håpet om at hun skal bli bedre.

Lørdag morgen våkner vi til en sprekere vesla som har sovet rolig gjennom natten og hevelsen er på vei ned, yeah :)! Lutter smil og glede :)!

Vi går asfaltspor i helgen og igår kveld gikk vi spor i skogen. Ultra er mye bedre, belaster benet fint og alt ser ut til å gå bra. I morgen skal vi ta stingene hos veterinæren så det blir spennende å høre hva de sier. Det så svart ut i forrige uke, og jeg var veldig lei meg når hun ble skadet, men nå ser det ut til at hun blir helt frisk igjen :). Fineste Lynvingen *hjerte*.