Januar 2019

Vinteren er i gang, hittil ganske snøfattig! Ønsker mer snø så vi kan gå på ski, men sist helg fikk vi en flott tur på truger på lørdag. Pakket snippesken med termos og sjokolade og tasset avgårde. Ultra syntes tydelig det var stas å komme seg ut, hoppet og spratt som en liten valp :)!

Søndag reiste vi ut i skogen på tur med Uro og det var stor gjensynsglede blant søster og bror! Det var sååå lenge siden de hadde sett hverandre og så moro å se gleden.

Vi har vært på en leteaksjon allerede inn i det nye året. Det ble en kort aksjon så da dro vi ut i skogen med NRH venner og kjørte litt søk og funn.

NRH har også satt i gang LP treningen sin for vinteren så vi tok en tur og hilste på nye og gamle venner i NRH. Ultra fikk kjørt seg på fellesdekk, fri ved fot og apportering. Morsomt å være 12 hunder på fellesdekk og så nødvendig for oss å trene i forskjellige miljøer.

Fremover fokuserer vi på å komme oss i fysisk god form, det er viktig å legge et godt grunnlag for sesongen og regodkjenning i 2019.

NRH Hundeførersamling i Stavern!

I helgen var Ultra og jeg på NRH Hundeførersamling i Stavern. Oppsummert var det mye moro, læring, adrenalin, gode caser, lave skuldre og mye latter :). Stavern viste seg fra sin beste side på lørdag da vi våknet skyfri himmel og strålende sol!

Vi startet dagen med en teoriøkt med nytt fra Operativ leder i Oslo, og repetisjon i bruk av GPS og samband. Etter lunch fikk vi beskjed om å stille klare til utkall! Vi var fire på laget som fordelte oppgaver og temaet var første hundefører på stedet. Hva gjør man hvis man er første hundefører på stedet og OL ikke er kommet frem? Da henter man informasjon, lager en rask skisse og setter seg selv, eller andre HF, i søk så raskt som mulig. Dette må man trene på slik at man er forberedt når situasjon oppstår.

Utover dagen fikk vi flere caser og Ultra og jeg var i søk på to oppdrag. På det ene oppdraget fant vi ikke noe, men på det andre oppdraget fikk vi sporoppsøk fra en gjenstand og Ultra gikk et veldig bra spor etter den savnede. Vi fant ikke den savnede, men vi fikk allikevel en god treningsøkt :).

Søndag var det en stor øvelse og Ultra og jeg kom veldig raskt i søk. Etter kun 15 minutter i søk slo Ultra og vi gjorde funn av en savnet person. Ultra melder og jeg finner damen :). Det gjorde godt med et funn ute i urbant søk, det var helt reell setting og et bra påfyll for Ultra.

Etter lunch på søndag var det egentrening og jeg benyttet anledningen til å trene noen sporstarter med Ultra. To ruter med en pitteliten gjenstand og siste rute uten gjenstand, men med et spor som går ut fra ruta. Fortsatt er det kaving i starten, men sporet på våt asfalt går hun helt nydelig. Finner sluttgjenstand og får belønning.

Øvelse!

Onsdag i forrige uke var jeg med på øvelse i Bærum; en stor øvelse med Politiet i Oslo, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Radio Relæ ligaen og Norsk Redningshund Organisasjon. Veldig moro med flere caser; Stor øvelse i Bærum.

Klikk her for å se den fine filmen Stig har laget fra øvelsen!

Det var fryktelig kaldt, minus 15 grader, så Ultra måtte dessverre være hjemme. Jeg gikk sammen med Lisa og Mickey, og vi var i søk i godt og vel en time, rakk å bli både svett og sliten :). I teigen vår, ved Ila landsfengsel, var det veldig mye snø og på ett tidspunkt var det så mye snø at den eneste måten å komme seg frem på var å krabbe!

I vår case var den savnede sist sett i et veikryss og vi fulgte på ledelinjer med flanker i vår teig. Vi fulgte en sti som førte ned til en fóringsplass for rådyr, men der snudde vi for å hente truger. Mens vi krabbe-gikk opp til bilen for å hente truger ble den savnede funnet i god behold av Røde Kors :).

Det ble en veldig bra øvelse, jeg gikk bare som ekstra hundefører, men noen ganger kan det faktisk være godt å være to som følger med på hund. Mickey og Lisa er en rutinert ekvipasje som har gjort flere funn og det var moro underveis å diskutere plan for å gjennomsøke teigen. Jeg tenker at det kan være veldig nyttig å være to sammen på leteaksjoner innimellom.

Etter at øvelsen var slutt traff vi to veldig søte jenter, som hadde vært figuranter på øvelsen. De var veldig glade i schæfere og vi tok bilde sammen med jentene:

Vinterferie i Danmark!

Forrige helg reiste Ultra og jeg til Danmark på en liten vinterferie :)! Vi kjørte tidlig lørdag morgen til Gøteborg, tok fergen til Fredrikshavn; Ultra lå i bilen på bildekket mens jeg shoppet og spiste frokost på fergen.  Etterpå kjørte jeg fra Fredrikshavn til Esbjerg, gjennom nesten helle Jylland :)! Vi kom frem på ettermiddagen og da var det deilig for Ultra å få løpe på gresset og gå en god tur :)!

Søndag morgen skulle vi være med danskene på trening og gledet oss veldig. Våknet til 20 cm nysnø og slushføre, som danskene kallte for Lort-vejr! *ler*. Ultra fikk vist seg frem også på en liten treningsøkt. Hun fikk et lite felt inne i skogen, og hun fikk også et raskt overværssøk med en melding.

På mandag gikk vi lang tur på stranden i Esbjerg. Det snødde og haglet, blåste 18 meter/sekund og var et skikkelig møkkavær :)! Etter turen ble det tid til å shoppe litt og jeg fikk handlet både vin og dansk sjokoladepålegg :)!

Tirsdag satt vi nesen hjemover, og kom hjem til Norge sent tirsdag kveld. 152 mil på fire dager kjennes i kroppen! Men det ble en utrolig hyggelig tur og et deilig avbrekk fra hverdagen :).

Her er et par snutter fra turen:

Gangster på trening!

Tur til Danmark!

 

 

 

Leteaksjon på Nordkisa

Min motivasjon for å trene hunden min til å bli godkjent redningshund har alltid vært et ønske om å være med å redde liv. Være med ut for å lete etter personer som er savnet, ung eller gammel, syk eller frisk, by eller skog, dag eller natt. Innimellom har jeg tenkt at vi aldri kommer til å bli gode nok, og selv etter godkjenning har jeg flere ganger tenkt på om hunden min virkelig er på jobb. Er hun i søk? Bruker hun nesa? Er hun på jobb? Skjønner hun at hun skal lete? Gjør jeg jobben som hundefører riktig? Planlegger jeg teigen godt nok? Bruker jeg vinden riktig? Er jeg effektiv nok i søket? Kommer jeg i søk fort nok?

Og sist tirsdag, på Nordkisa, 30.01.2018 kl. 23:15  fikk jeg svaret da Ultra fant den savnede kvinnen i skogen:
https://www.rb.no/nyheter/leteaksjon/jessheim/i-natt-savnet-kvinne-funnet-dod-i-skogen/s/5-43-693451

Alarmen gikk kl. 21:00 og NRH ble kalt ut for å bistå i ett søk etter en savnet dame på Nordkisa på Romerike. Jeg kledde på meg, lagde kaffe og tok frem beredskapsutstyret og var i bilen etter 15 minutter. Det var oppholdsvær, ganske mye snø og ca 8 kuldegrader ute. Da alarmen går på telefonen min vet Ultra at det er aksjon, tenker hun leser det godt på meg, og hun setter seg foran døra og er klar for å reise. Hun ligger helt stille og observerer meg og er klar for å reise.

Da jeg kom frem til KO fikk jeg raskt utdelt teigen min og kom i søk i løpet av kort tid. Jeg startet søket i min teig ca kl 22:00 og gikk først langsmed teiggrensen min og søkte igjennom veikant og hekker. Jeg fulgte vestre grense i teigen min og Ultra markerte noe ved en skraphaug, men jeg så ikke noe spor så vi gikk videre derfra mot jordet og fulgte teiggrensen. Jeg forsøkte å gå over jordet, men det var så dyp snø at verken Ultra eller jeg kom frem. Jeg hadde løssnø helt opp til hoftene så jeg måtte gå tilbake. Vi gikk andre veien i teigen og tok med oss alle hus, hager og bygninger som lå i min teig. Det var mange mennesker som kom ut for å snakke med oss og som var forstyrrelser, men Ultra lar seg ikke forstyrre da hun jobber.

Da vi kom til østre grense i teigen min gikk det et spor fra en ATV innover langs jordet, og jeg syns jeg så at Ultra plutselig oppførtse seg litt annerledes, hun ble liksom litt ivrig. Vi ble forstyrret av en mann som kom ut fra huset sitt og etter å ha snakket med han gikk jeg innover den løypa som ATV’en hadde kjørt. Jeg forsøkte å holde hodelykta rettet mot Ultra selvom jeg også hadde fokus ut på hver side av stien for å se om jeg kunne se spor i snøen. Etter ca 200 meter svinger vi inn mot skogen og jeg vasser igjen i dyp snø. Ultra er allikevel langt foran meg og driver videre. Plutselig ser jeg at hun topper og løfter nesa. Hele hunden endrer atferd. Hun løfter øra, hun «vokser» og blir to meter høyere, og hun blir veldig bestemt i handlingen sin. Drar innover i skogen og blir borte for meg. Jeg løpe/krabbe/går/vasser etter henne og kommer opp på en liten kolle. Jeg tok opp GPS’en og ser at hun er bare 28 meter fra meg, og at hun er stille. Jeg følger på så fort jeg kan og idet jeg skimter refleksvesten hennes gjennom skogen kan jeg se at hun ligger på dekk. Jeg ser en plastpose og tenker at hun har funnet en gjenstand, men i det jeg kommer frem ser jeg at den savnede ligger foran meg.  Jeg følger normal prosedyre og melder funnet. Den savnede er dessverre omkommet.

Etter noen timer med alle formaliteter som gjøres i en slik situasjon, sitter jeg på en bensinstasjon sammen med to andre hundeførere og snakker gjennom hva som har skjedd. Jeg hadde behov for å gå igjennom søket både på papir og i hodet, og det var godt å ha noen å snakke med som forstår hva man går igjennom. Den viktigste motivasjonen min for å trene redningshund har vært å redde liv og ihvertfall bidra til at de pårørende får et svar, og denne kvelden kommer jeg nok ikke til å glemme med det første. Dessverre har en familie mistet en av sine, men hun ble funnet av Norske Redningshunder.

I ettertid har jeg fått god hjelp og støtte fra andre hundeførere, venner og kameratstøtte, og jeg er igjen klar til å dra på leteaksjon når alarmen går.

Julefeiring med trening :)!

Det beste med julen er jo at man får ekstra tid til trening :)!

Lille juleaften ble Ultra og jeg med NRH Oslo på trening i kolonihagen, og det var utrolig morsomt. Det er som en liten landsby med små hager og massevis av gode gjemmesteder. Trafikksikkert ettersom området er gjerdet inn og Ultra fikk gå et urbant teigsøk. Jeg fokuserte på å få gode meldinger på ukjente figuranter og på den første fig’en drar hun avgårde på fert og jeg får en god melding. På det andre funnet satt fig’en på baksiden av et høyt gjerde/vegg uten at fig’ så hunden. Hun ble litt usikker på meldingen, men Ultra er helt sikker på at det er fig’ så jeg ba fig’ om å belønne da jeg kom frem.

På andre økten ba jeg om å få skjult, men tilgjengelige, fig’er og at halsen skulle vare litt før de belønnet. Første fig’ satt skjult bak en mørk presenning og er vanskelig å finne. Ultra jobber godt med nese og da hun finner er hun helt sikker. Hun gir en god melding og får belønningen sin. Neste fig’ sitter inne i et drivhus med en liten luke i døren, og Ultra må jobbe på denne også for å finne. Hun halser bra og får belønning. Etterpå slipper jeg henne på et par ganger til på figuranten og da melder hun veldig bra. Det som var kult med det gjemmestedet var at fig’en var synlig gjennom glassrute, men helt utilgjengelig fordi vi lukket igjen døra.

Godt fornøyd med treningsøkten, så avsluttet vi med å gå en tur på Sognsvann. Tåkedis og fuktig vær, 0-føre og isete, men vi fikk oss en god tur :).

På julaften gikk jeg en lang times tur med Ultra før vi reiste i juleselskap. Jeg hadde hele dagen hatt en følelse av ta det skulle gå en alarm, og ganske riktig, kl. 16:30 ble det utkall til aksjon. Heldigvis rakk jeg bare å kjøre til Oslo sentrum før den savnede ble funnet og jeg og Ultra kunne feire julaften med familien :).

2. juledag ble det et møkkavær av dimensjoner! Regn, vind, vått, tåkete og skikkelig dårlig! Heldigvis fikk vi trene inne og jeg fokuserte på det samme som sist, at Ultra skulle få skjulte/tilgjengelige figuranter, at hun skulle melde helt til jeg kom frem, og at hun måtte halse en god stund. Det som er morsomt med den gamle skolen i Vestby er at trekken, og ferten, slår i alle retninger. Hunden må ha nesa på hele tiden for å finne fig’.

I første økt får hun fig’ inne på et klasserom, men trekken går opp langs taket og ned langs veggene og Ultra må virkelig jobbe for å lokalisere fig’en. Man kan se på søket hennes at hun går ned i finsøk og når hun finner så er hun helt sikker på funnet. Første fig’ finner hun inne i et skap, og hun halser delvis sittende oppå en madrass, skulle hatt film av henne. Veldig bra jobbet :)!

Neste fig’ finner hun sittende inne på et toalett, dodøren er lukket, men åpen på undersiden. Ferten går i alle retninger og Ultra må virkelig jobbe for å finne. Når hun finner fig’en er hun helt sikker i sin sak, men halsen er litt ujevn. Hun får belønningen sin og vi legger plan for neste økt.

I andre økten får vi et helt tomt lokale hvor oppgaven hennes blir å følge fert og melde. Da jeg kommer inn i oppgangen drar Ultra opp i andre etasje etter fig’ og hun løper videre inn i lokalet. Hun blir borte og det går ikke lang tid før hun melder. Denne gangen en veldig god melding, skråsikker på funnet sitt og halser lenge. Jeg får tid til å komme inntil henne og rose og først etter at jeg har fjernet meg får hun belønningen sin. En veldig god erfaring for henne.

Alt i alt en veldig bra treningsøkt for alle hundene i går, morsomt med juleferie :)!

Et tilbakeblikk på 2017…

Bilderesultat for proud smiley

I juli 2014 da jeg hentet hjem Ultra sa oppdretter til meg at; «Da godkjenner du i 2017!». Yeah right; tenkte jeg….
Bilderesultat for love smileyMen det var det vi gjorde! Så utrolig moro!
Og så utrolig stolt jeg er av hunden min !

Jeg hadde mange mål for 2017, ikke bare å bestå alle prøvene, men også å bli i skikkelig god fysisk form. I romjula 2016 bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned 10 kilo og  være flinkere til å trene. Milevis på tredemølle, på tur, i svømmehallen, styrketrening både for Ultra og meg. I juli 2017 var målet nådd, ti kilo lettere, og med god kondis :). Det har hjulpet meg mye gjennom godkjenning og være i så god form, for trening frem til godkjenning var mye hardere enn jeg kunne tenkt meg på forhånd.

Timesvis med kjøring, trening, jobbing, prøvenerver, orienteringsturer, mere prøvenerver, skadet hund, bekymringer, og sist, men ikke minst; to ganger Ukas arbeid A på to forskjellige Hovedkurs med bare en ukes mellomrom! Ultras resultater: https://saltosblogg.wordpress.com/bjornulvs-ultra/ultras-resultater/

Jeg hadde aldri klart å godkjenne uten fantastiske treningskompiser og jeg er så usannsynlig takknemlig for all den hjelpen de har gitt meg. Alle timene de har stilt opp for meg med trening og samtaler har vært helt uvurderlig. Jeg har vært med på å godkjenne mange andres hunder, men man skjønner ikke selv, før man står midt oppe i det, hvor mange timers trening man må legge ned i godkjenningen.

I mars begynte å jobbe som veileder i NAV, spennende og innholdsrikt med en virkelig bratt lærekurve! Det var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde å bytte jobb i godkjenningsåret. Den gamle arbeidsplassen sliter med lite oppdrag og dårlig økonomi og jeg turte ikke å ta sjansen på å bli sagt opp i løpet av året. Så da ble det ny jobb da :).

Etter godkjenning har livet roet seg ned. Det tok noen uker før jeg landet og skjønte at jeg kunne roe ned tempo både privat og på jobb. Allerede etter noen få dager var vi på vår første leteaksjon og etterhvert har det blitt seksten aksjoner hittil i år. Jeg er så heldig at jeg har en positiv arbeidsgiver så jeg kan være med å bidra på mange aksjoner.

Nå gleder vi oss til et roligere år i 2018, hvor vi skal jobbe med lederskap, lydighet, praktisk trening i forbindelse med leteaksjoner, og selvfølgelig skal vi rundere, gå spor og trene melding, spesielt på gjenstand.

Her er en liten billedkavalkade fra 2017:

Hurdals dype skoger….

Rett før jeg skulle reise på jobb i dag, kl. 05:50 gikk alarmen og istedetfor jobbantrekk ble det ull og goretex. Ultra og jeg kledde på oss og satte kurs mot Hurdal, via Sessvollmoen, og kl. 07:15 var vi ute i søk. Vi fikk en teig som var både bratt og ulendt, i tillegg til en del elvebredder og myrer. (Heldig for meg at jeg er veldig nøye med å ta godt vare på fjellstøvlene mine!)

Etter 2,5 time i søk kom den gledelige meldingen om at den savnede var funnet i god behold, og jeg kunne reise på jobb :).

Morsomt at vi kom i avisen i dag da:  https://www.rb.no/forsvaret/sessvollmoen/leteaksjoner/befalselev-funnet-i-god-behold/s/5-43-659515

 

Teigsøk :)!

På lørdag kom vi sent til trening; jeg hadde vært på fest med jobben dagen før. Lørdag var det en nydelig dag med kuldegrader og strålende solskinn. Fint for meg at Kristin skulle ut å gå spor og jeg fikk først en 40 minutters gåtur ute i terrenget, og jeg ble både svett og varm :).

Ultra fikk et teigsøk og da jeg slapp henne i søk forsvant ut hun som et Lyn! Ikke kontroll! Jaja, det er jo dette vi har trent på :). En hund som er sterk, drar langt, er søksvillig og jakter på fig. :). Jeg har visst fått det jeg ba om :)! Anyway, jeg fikk tak i pelsen etterhvert og satt henne i søk på nytt og denne gangen gikk det bedre. Vi begynte å sy i teigen og det går kanskje 100 meter før Ultra slår og vi får funn. Hun er inne og sjekker ut fig’en før hun melder klart og tydelig. Etter funnet slapp vi fig’ foran oss så Ultra fikk jakte og melde på fig’ et par ganger til.

Vi avsluttet dagen med en times tur i terrenget og kræsjet på sofaen da vi kom hjem :).

Søndag ble det en lat dag med en tur på jordet og igår gikk vi en lang tur i Lillestrøm på kvelden. Noen ganger må man bare hvile og hente seg inn :). Jeg har alltid litt dårlig samvittighet for at jeg ikke trener nok, men vi har vært på mange leteaksjoner de siste to ukene og vi har vært på trening i helgene. Nå som sesongen er på hell får vi fokusere på fysisk trening, også får vi gå spor når vi får anledning.

Aksjon Mariholtet

I dag gikk det en alarm kl. 05:25 og det var melding om en savnet person på Mariholtet. Det var surt og kaldt, regnet og blåste, men Lynvingen og jeg pakket bilen og kom frem til KO kl 06:10. Helt greit å stå opp tidlig, det er jo helt vanlig arbeidsdagen.

Den første teigen vi fikk var veien fra bommen og inn til et vann. Vi skulle søke av flanker, men det var stupbratt på begge sider av veien. Vi dekket så godt vi kunne, men mye av tiden gikk vi patrulje på veien. Videre fikk jeg beskjed om å bevege meg innover i terrenget og et brak inni skogen fikk meg til å følge opp videre innover. Da brakte det en gang til og i det jeg snudde meg var det et tre som veltet, rett foran meg! To trær som deiset i bakken rett over hodet på meg! Det var faktisk litt skummelt! Det viste seg at dette er et terreng med mye bever så det er trolig forklaringen.

Etter litt mat og varme fikk vi beskjed av å søke av et lite skogsområde mellom industribygningene, motorveien og bekken. Det ble et søk i line og jeg må si at jeg er mektig stolt over hunden min :). Jeg tar henne ut av bilen, setter på henne linen, setter henne i søk og hun paraderer avgårde på patrulje. Nesen er høy og åpen og hun værer stort fremover i teigen. Vi har god vind og hun trekker av på ett sted hvor jeg velger å følge opp. Det viser seg at det er en gangbro over til en skole og der var det mennesker som gikk. Ikke den savnede, men Ultra er slått på og viser igjen at hun jobber når hun skal :). Lyngvingen *hjerte*

I enden av teigen fant vi en genser ved elvebredden og meldte dette inn til KO, men det viste seg at den ikke tilhørte den savnede.

Vi avsluttet kvelden med trening med Bjørnulvsklanen. Ultra fikk et funn på patrulje, og etterpå reiste vi hjem og stupte i køya :).